FORSKER GRAND PRIX 2022

Ti forskere. Fire minutter. Én vinner.

28. september i Mimes Brønn på Høgskulen på Vestlandet.

Dørene åpner kl. 18.00. Showet starter kl. 19.00

Dette er en formidlingskonkurranse der 10 forskere får fire minutter hver til å engasjere publikum og dommere.

I den innledende runden vil de ti forskerne presentere sin forskning på fire minutter, men kun tre går videre til finalerunden. Her får de fire nye minutter til å fenge både publikum og dommerne. Forskerne har brukt lang tid til å forberede seg, men hvem klarer å gå til topps når det virkelig gjelder?

Programleder:
Roe Lauvås jr.

Dommere:
Tonje Fyhn, NORCE
Sigmund Njøs Hovind, skuespiller
Kjetil H. Dale, TV2

Arrangementet blir også strømmet, og det er mulig å stemme via SMS.

Årets kandidater

Portrettbilde av dame i grønne klær

Institutt for språk, litteratur, matematikk og tolking
Høgskulen på Vestlandet

Inga Margrethe Fagerbakke

Å snakka naturfag med barn – «Sjå, eg fann ei tusselus!»

Barnehagebarn er nysgjerrige og undrar seg over det dei oppdagar rundt seg. Eit frydefullt «Sjå, eg fann ei tusselus» kan vera starten på ei naturfagleg utforskande kvardagssamtale i barnehagen. Men ofte kjem ikkje samtala lenger enn at me vaksne svarar «Oi» eller «Wow».

I naturfaglege samtaler med barn er det særskilt viktig å ta seg tid til å undra seg saman med barnet, utforska sanseleg for så å ta dette inn i samtalene. Barnehagelæraren treng ikkje vita alt om alle skapningar, kunsten er å bli sikker i sin usikkerheit å gå inn i samtalene sjølv om ein ikkje veit alt. Litt kunnskap om vanlege småkryp som tusselus er heller ikkje dumt. Kva treng dei for å overleve? Og kvifor har dei skall? Me veit i dag at barn sjeldan deltar i utforskande naturfaglege samtaler i barnehagen. Denne typen samtaler treng me meir av, fordi dei kan ivareta barns ibuande nysgjerrigheit og bidra til å utvikla respekt for naturen.

Inga Margrethe Fagerbakke forskar på korleis opplæring i ein naturfagleg samtalemåte, ein didaktikk, kan rusta komande barnehagelærarar til å leia utforskande kvardagssamtaler om naturfag med barn.

Portrettbilde av dame i grønne klær
Portrettbilde av dame som holder en ipad

VID Vitenskapelige høgskole

Sigrund Breistig

Stadig fleire overlever kreftsjukdom. Dei siste åra har me fått kunnskap som seier at det å vera kreftoverlevar ikkje er det same som å vera frisk som før, men at det også gir nye utfordringar. I fjor fekk 1777 kvinner gynekologisk kreft i Noreg. Utfordringane etter behandling er individuelle og varierande. Mange opplev store kroppslege endringar, uro for tilbakefall og ein plutseleg og brutal overgangsalder. Sjølv for dei som var i overgangsalderen frå før. Mange opplev også einsemd i det kreftsjukdommen omhandlar intime og tabubelagt område, som blir lite snakka om.

For å møte utfordringane har forskarar, klinikarar og brukarrepresentantar utvikla eit nettbasert lærings- og meistringsprogram, kalla Gynea. Men korleis kan eit digitalt program vera til hjelp når utfordringane er fysiske, psykiske, eksistensielle og seksuelle?

I PhD arbeidet mitt forskar eg på kvinnene sin erfaringar etter å vere ferdigbehandla for gynekologisk kreft, og erfaringar frå å ta del i eit digitalt sjølvhjelpsprogram i rehabiliteringsfasen.

Tematikken er høgst aktuell då satsing på digitale løysingar er sett som ein føresetnad for å sikre likeverdige helsetilbod i framtida, både nasjonalt og globalt. I oppfølginga av kreftsjukdom- og behandling treng me kunnskap for å evaluere og utbetre framtidige digitale helsetenester.

Dame som holder er bilde av ammunisjon

Institutt for samfunnsøkonomi
Norges Handelshøyskole

Monica Beeder

Kokainforbruket økter stadig i hele verden, inkludert i Norge, men god politikk for å håndtere problemet mangler. Dette skyldes blant annet at det er for lite kunnskap om hvordan kokainproduksjonen og distribusjonen fungerer. Det er et illegalt marked og aktørene har et insentiv til å dele minst mulig informasjon for ikke å bli tatt.  Den økte tilgjengeligheten av kokain i Europa blir først og fremst dekket av økt produksjon i Colombia. Colombia er ett av få land i verden som dyrker kokaplanter som trengs i produksjonen av kokain.

Colombia er også et veldig voldelig land, med flere årlige drap enn mange krigsområder, men er det noen sammenheng mellom kokainproduksjonen og volden i Colombia?

For å forstå det økte mengden med kokain i verden ser studien på forholdet mellom to ulovlige markeder, bensinsmugling i Venezuela og kokainproduksjon i Colombia og på sammenhengen mellom kokainproduksjon og vold.

Monica Beeder er stipendiat ved Norges Handelshøyskole og er tilknyttet Chr. Michelsens Institutt. Hun er utviklingsøkonom og forsker på mekanismene bak konflikter.

Dame som holder er bilde av ammunisjon
Mann som holder en stor lekelastebil

Senter for klima og energiomstilling
Universitetet i Bergen

Rafael Rosales

Vi skal alle redusere bilbruken samtidig som vi i økende grad kan bestille mat, klær og nesten alt mulig levert hjem. Politikernes mål er få ned klimagassutslipp og legge til rette for mer menneskevennlige byer. Men hva med all annen transport i byer – hva med godsleveringer, håndverkere og renovasjonsbiler?

Bylogistikk, som denne transporten kalles for, er essensielt i levende byer, men blir til en utfordring når befolkningen vokser og forbruksvanene endrer seg. Dette er noe kommunale myndigheter i økende grad forsøker å integrere i sine planleggingsprosesser. I mange tilfeller gjør kommunene bare en utprøving av enkelttiltak, og de ønsker seg mer kunnskap om bylogistikk. Bransjen selv opplever at de involveres for lite og for sent i prosessene. Noe må gjøres!

Jeg undersøker hvordan små og mellomstore byer (som Bergen) kan legge til rette for bærekraftig bylogistikk, spesielt gitt arealkonflikter og viktigheten av klimamål. Jeg ser på hvordan norske kommuner kan engasjere seg: skal de lage nye retningslinjer – eller hva med medvirkningsarenaer der aktørene sammen jobber frem mot idealet om fremtidens byer?

Bylogistikk er viktig, og det engasjerer svært mange, ikke minst i Bergen. Det store spørsmålet er: Hvordan skal fremtidens norske byer se ut?

Dame som holder et bilde av nordlys

Institutt for fysikk og teknologi
Universitetet i Bergen

Josephine Salice

Nordlys er et spektakulært fenomen, men visste du at de elektrisk ladde partiklene som skaper nordlyset også fører til forandringer i ozon-laget?  Solen vår sender ut en konstant vind av slike partikler mot jorden. Noen av partiklene fanges i jordens magnetfelt og føres ned i atmosfæren rundt polene. Her kolliderer de med atmosfæriske gasser som danner nordlys. I tillegg endrer de kjemien i atmosfæren, noe som kan medføre at ozon-laget brytes ned.

Ozon beskytter alle levende organismer mot livsfarlig UV-stråling fra solen, men er også en viktig komponent i den store kjemiske suppen vi kaller vår atmosfære. Forandringer i ozon fører til en kaskade av nye reaksjoner som påvirker værsystemet helt nede på bakkenivå. I dag er det et stort fokus på klimaforandringer og et viktig spørsmål er: Hvordan henger naturlige og menneskeskapte klimaforandringer sammen?

Skal man forstå hvordan klimaendringer vil påvirke fremtiden vår er det viktig å kunne lage realistiske klimamodeller. Min oppgave er å kartlegge mengden av partikler som bombarderer atmosfæren. Dette gjør jeg ved hjelp av satellittmålinger. Formålet er å få et realistisk bilde av hvordan partikler påvirker klimaet vårt, og funnene mine skal brukes som data i en slik klimamodell.

Dame som holder et bilde av nordlys
Dame som holder en treutskjæring av krepsdyr

Institutt for biovitenskap
Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret

Martine Røysted Solås

Hvert døgn, når solen går ned, vandrer millionvis av små fisk og krepsdyr flere hundre meter gjennom vannet, fra mesopelagiske dyp (200 – 1000 m) til de øvre vannmasser. Her oppe kan de beite på plankton i ly av nattemørket. Når solen står opp, vandrer de ned igjen i dypet. Denne døgnvandringen finner vi i alle verdenshav. Vi finner den også i våre dype, norske fjorder.

De mesopelagiske dyrene er tallrike og små, og de er byttedyr for mange andre skapninger. De bidrar også til viktige prosesser i havet. Likevel er det mye vi ikke vet om dem.

Hav- og kystområder i verden mister oksygen og fjorder kan være særlig sårbare. Hva skjer med de mesopelagiske dyrene og døgnvandringen deres dersom oksygennivået i fjorddypet avtar?

Jeg ønsker å ta dere med ned i fjorden for å prøve å finne svar på dette spørsmålet og introdusere dere for en spennende, mesopelagisk verden.

Dame som holder en stor lekefisk i stoff

Havforskningsinstituttet

Bjørghild Breistein Seliussen

Vår barndoms fiskekonge

De fleste av oss har i løpet av livet stiftet bekjentskap med torsken. Sunn og velsmakende, med et kult lite skjegg, var det gjerne den vi helst ville ha når vi var på fisketur. Men, fra å dra opp stortorsk etter stortorsk, har det blitt lengre og lengre mellom lykketreffene. For kysttorsken vår sliter.

Forurensing, mindre tilgang til byttedyr og klimaendringer er alle foreslått som årsaker. Store komplekse systemer og spørsmål som det jobbes mye med. Men kan det tenkes at vi kanskje kan gjøre noe i mellomtiden? Ved å finne ut mer om slektskapet mellom torskene på kysten, hvem som får barn med hvem, kan vi i større grad finne ut i hvilke områder som er spesielt sårbare. Og så kan vi sette inn beskyttende tiltak akkurat der.

Jeg bruker derfor genetiske metoder til å forske på torskens slektskap seg imellom langs kysten, slik at vi får et bedre grunnlag til å redde denne barndommens gullfunn.

Dame som holder en stor lekefisk i stoff
Dame som holder en illustrasjon av en hjerne

Institutt for biologisk og medisinsk psykologi
Universitetet i Bergen

Sunniva Sørhus Eidsvåg

Visste du at vi kan lære språk uten at vi er dette bevisst?

Hjernen vår har en fantastisk evne til å plukke opp mønstre og regelmessigheter i omgivelsene. Alle språk består av en rekke slike mønstre som vi ikke nødvendigvis er klar over, men som vi ubevisst lærer bare ved å bli eksponert for disse. Slik form for læring kalles implisitt statistisk læring, og er en modell for språktilegnelse.

Som logoped og forsker er jeg interessert i å utvikle metoder som kan hjelpe barn og voksne å tilegne seg de språklige elementene de mangler. Ved å bruke prinsipper innen statistisk læring ser vi at barn og vokse lærer grammatiske strukturer og hvordan ord er bygget opp etter bare noen få minutters eksponering for et ukjent språk. I mitt doktorgradsprosjekt undersøker jeg hvilke faktorer som påvirker og fremmer slik læring. Metoder innen statistisk læring har fokus på å tilrettelegge omgivelsene slik at barn kan leke seg til læring og lære viktige språklige element uten at de er dette bevisst. Søkelyset rettes på logopeden, læreren og andre, og at han eller hun er bevisst hva man sier til barnet i løpet av en treningsøkt, og hvordan dette blir sagt. Det blir med dette mindre press og krav til barnet selv for at det skal prestere.

Mann som holder en isblokk

Geofysisk institutt
Universitetet i Bergen

Eivind Hugaas Kolås

Havstraumane i Nordishavet

Dei fleste kjenner til omgrepa «global oppvarming» og «1,5 graders målet». Mindre kjent er det at gjennomsnittstemperaturen i Arktis allereie har stige med over 3 grader dei siste 50 åra. Heile Arktis er i endring; sjøisen er i retrett, havstraumane endrar seg og økosystema kjemper for å fylgje etter.

Ved hjelp av forskingstokt og undervassrobotar har eg samla inn data frå havet ved og under sjøisen i Arktis, gjennom både somrar og vintrar. Til tross for Arktiske vêrforhold har vi gjennomført meir enn 5000 dykk med undervassrobotar, mykje takka vere nyvinningar innan undervassteknologien.

Eg forskar på havstraumane i Nordishavet som frakter varmt vatn frå Atlanterhavet, forbi Svalbard, inn i Arktis. Spørsmål eg prøvar å svare på er: Kvar bevegar havstraumane seg no i forhold til før? Kor mykje varme transporterar straumane? Og korleis blandar Atlanterhavsvatnet seg med kaldare vatn i Arktis? Eg ønskjer å finne ut av kva som skjer med Nordishavet i dag og å bidra til betre klimamodellar og auka kunnskap om eit framtidig Arktis.

Mann som holder en isblokk

Institutt for journalistikk, medier og kommunikasjon
NLA Høgskolen

Espen Sørmo Strømme

Pressen er den fjerde statsmakt, i hvert fall når den er på sitt beste.

Gjennom 30 år har SKUP-prisen blitt delt ut for noen av de fremste journalistiske arbeidene i Norge. Blant vinnerne finner vi Terra-saken, Vest Tank-ulykken, Jannes historie og ikke minst: saken om pendlerboligene i fjor. Men SKUP er ikke bare en pris, det er også en måte å dele erfaringer på. 1450 graveprosjekter har blitt beskrevet og delt, uten at de har vært forsket på. Nå har jeg lest og systematisert alle disse.

SKUP-sakene avdekker korrupsjon og svindel, overgrep og manglende oppfølging av svake grupper i samfunnet. Veien kan være lang og vanskelig, for det er alltid noen som forsøker å holde viktig informasjon borte fra offentligheten. Denne informasjonen er det ofte bare journalistene som kan få tak i, – det krever mot, kløkt og gode verktøy.

Espen Sørmo Strømme underviser i journalistikk ved NLA og er PhD-kandidat ved OsloMet.

Årets Forsker Grand Prix CREW

Forsker Grand Prix hadde ikke vært mulig hadde det ikke vært for innsatsen til:

Sigrid Folkestad fra Norges Handelshøyskole

Thale Jacobsen Åsli fra Høgskulen på Vestlandet 

Pål Adrian Clausen Ryen fra Universitetet i Bergen 

Margareth Barndon fra Universitetet i Bergen

Ingvill Rosenlund, Scenecoach

Silje Vik Pedersen fra Forskningsdagene i Bergen 

Per Olav Sølvberg, Produsent