FORSKER GRAND PRIX 2024

Ti forskere. Fire minutter. Én vinner.

Den 25. september er det duket for formidlingsfest i Mimes Brønn på Høgskulen på Vestlandet.

Dørene åpner kl. 18.00. Showet starter kl. 19.00

Dette er en formidlingskonkurranse der 10 forskere får fire minutter hver til å engasjere publikum og dommere.

I den innledende runden vil de ti forskerne presentere sin forskning på fire minutter, men kun tre går videre til finalerunden. Her får de fire nye minutter til å fenge både publikum og dommerne. Forskerne har brukt lang tid til å forberede seg, men hvem klarer å gå til topps når det virkelig gjelder?

Det blir kåret en vinner og en andreplass. Disse går videre til den nasjonale finalen i Oslo 28. september.

Kandidatene 2024

Haukeland universitetssjukehus og Klinisk institutt 1, UiB

Julie Andrea Dybvik

Kan kunstig intelligens gi legen superkrefter?

Når en pasient utredes for livmorkreft blir det tatt mange MR-bilder. Per i dag klarer vi ikke å nyttiggjøre oss av all informasjonen som ligger i disse bildene.

Dette vil jeg endre på!

Jeg er lege og forsker på bildediagnostikk ved livmorkreft og hvordan vi best mulig kan tolke bilder for å skreddersy behandlingen til hver enkelt pasient. Ved livmorkreft bruker vi MR-undersøkelser for å kartlegge hvordan kreftsvulsten vokser i bekkenet. Dette hjelper legene å avgjøre hvilken behandling som er mest nyttig for pasienten. En av metodene vi forsker på er hvordan legene som tolker MR-bildene kan bruke kunstig intelligens til å øke presisjonen i bildediagnostikken og hente ut det fulle potensialet i bildene.

Men, hvordan kan vi egentlig bruke KI i helsevesenet? Hva skal KI gjøre? Og kan KI gjøre legene mer effektive og gi de superkrefter?

NORCE

Astrid Marie Skålvik

Hver dag samles det inn millioner av datapunkt om helsen til havet. Målinger av temperatur, saltinnhold, CO2- og oksygeninnhold brukes videre inn i klimamodeller for å følge med på global oppvarming, eller de brukes for å overvåke hvordan industrielle aktiviteter som fiskeoppdrett, olje og gassutvinning eller offshore vindmøller påvirker miljøet i havet.

Men hvordan kan vi stole på disse dataene og bruke dem for å ta viktige beslutninger? En måling vi ikke kan stole på, har faktisk ingen verdi!

I dag bruker man mye tid og ressurer på å sjekke målerne og måledataene manuelt, men når mengden data fra havet bare øker og øker blir det praktisk umulig å følge med på alle målerne manuelt.

Jeg er fysiker, og bruker teknisk innsikt om hvordan målerne fungerer for å finne ut hva som kan gå galt, og hvordan forskjellige feiltilstander vil påvirke måleresultatene. Basert på dette lager jeg små dataprogram som kan kjøres direkte på måleinstrumentene, slik at måleren både kan vurdere sine egne målinger og gi beskjed til oss på land om noe er galt.

Prosjektet er en del av SFI Smart Ocean, et senter for forskningsdrevet innovasjon ledet av Universitetet i Bergen.

Institutt for pedagogikk, UiB

Pedro Vincent Dias Bergheim

At skolen skal danne elever står både i lovverk og læreplaner, og har vært et ideal i Norge gjennom alle år. Likevel er det uklart hva som menes med danning og hvordan vi bruker ordet i dagens utdanningspolitikk. Jeg forsker på forholdet mellom filosofiundervisning og danning i norske skole. Målet er å gi bedre kunnskap om danning i fagfornyelsen. Jeg er spesielt opptatt av to spørsmål:

Hvordan framstiller Læreplanverket grunnopplæringen sitt dannelsesmandat, og hva vil det si for forståelsen av filosofi som et dannelsesfag?

For å kunne si noe om danning, må vi først si noe om individet og samfunnet som individet skal dannes til. Dette er særlig utfordrende i vår tid, da vi lever i et demokrati der sosialt og politisk mangfold er to av samfunnets viktigste bærebjelker.

I 2020 ble den nåværende læreplanen innført. Reformen pekte på at sammenhengen mellom skolens verdigrunnlag og hverdagslige praksis måtte tydeliggjøres, og at dette ville gi økt oppmerksomhet på grunnopplæringens brede dannelsesmandat. Som en del av dette, ble filosofi innført og gitt større plass i diverse skolefag.

Jeg ønsker å invitere dere til refleksjon rundt hvorfor man bør gå på skolen, og med det øke oppmerksomheten rundt et av pedagogikkens eldste og viktigste spørsmål.

Sosiologisk institutt, UiB

Lisa M. B. Sølvberg

Hva skal til for å sikre seg en stilling i de mest innflytelsesrike firmaene og institusjonene i Norge? Hvilken rolle spiller hardt arbeid og gode karakterer, og hva er betydningen av det som ikke kommer frem av en CV – som fritidsinteresser, kroppsspråk og kjemi med arbeidsgiveren?

For å svare på disse spørsmålene har jeg kommet meg på innsiden av institusjoner og inn i situasjoner som vanligvis er lukket for utenforstående. Jeg studerer ansettelsesprosesser i den norske eliten og prøver å forstå hvilke mekanismer som gjør at de som kommer fra høy klassebakgrunn har større sannsynlighet enn de fra lavere klassebakgrunn til å ende opp i disse jobbene.

I mitt doktorgradsprosjekt forsker jeg på hvordan mennesker vurderes og rangeres, hvem som får jobbtilbud og ikke – og hvorfor det er slik. Den overordnede tematikken er ansettelser, men jeg forsker også på hvordan mindre synlige strukturer i samfunnet vårt – som klassebakgrunn – hindrer noen mennesker i å nå opp, til tross for gode karakterer.

VID Vitenskapelige høgskole

Erika Eidslott

Får vi bedre omsorg hos ideelle velferdsaktører?

I Norge leverer både kommersielle og ideelle aktører velferdstjenester. Dette kan blant annet være innen drift av barnehager, sykehjem, hjemmetjenester, rehabilitering, barnevern og psykisk helse. Ideelle aktører skiller seg fra kommersielle ved at de har et sosialt formål og ikke profitt som motiv.

Ideelle velferdsaktører har en lang historie som pionerer i Norge. Med industrikapitalismen på 1800-tallet vokste det frem sosiale problemer av tidligere ukjente proposisjoner. I fraværet av offentlige insentiv etablerte da ideell sektor en rekke helse- og omsorgstjenester. Siden den gang har ideell sektor fortsatt å spille en viktig rolle i den norske velferdsstaten.

I dag er velferdsstaten mer konkurransepreget. Fra 2000-tallet har det blitt flere kommersielle velferdsaktører, deriblant sykehjem og barnevernstjenester. Fremveksten av kommersielle aktører er kontroversiell. Det reiser et verdispørsmål – skal vi åpne for å profittere på helse- og omsorg?

Jeg forsker på særtrekk og merverdi hos ideell sektor.

Får vi bedre omsorg og hjertevarme hos ideelle? Sitter det noe i veggene hos ideelle velferdsaktører – får man noe mer utover den konkrete tjenesten?

NORCE og Høgskulen på Vestlandet

Eirinn Hesvik Ljones,

Hvordan opplever barn med migrasjonsbakgrunn i fosterhjem kontakten med sin familie?

Når barn flytter i fosterhjem, kan det være vanskelig for dem å føle seg hjemme. Flyttingen kan innebære at de mister kontakten med sin egen familie og slekt, venner, skole og nabolag. Barn med migrasjonsbakgrunn må i tillegg ofte tilpasse seg en hverdag med nytt språk, tradisjoner og religiøse begivenheter. Kontakt og samvær mellom barnet og deres foreldre og familie kan bidra til kontinuitet og positiv identitetsutvikling. Det er viktig å tilpasse ordningene til barnets behov og samarbeide med alle involverte for å få dette til å fungere godt. Barnevernet har fått kritikk for å ikke ivareta barnets kulturelle rettigheter og for å ikke jobbe godt nok med samvær mellom barn og foreldre. Jeg forsker på hvordan kontakt- og samværsordninger med barnets biologiske foreldre og familie kan påvirke barn med migrasjonsbakgrunn sin tilhørighet og identitet når de bor i fosterhjem.

Klinisk institutt 2, UiB

Marit Sandberg

Visste du at et svangerskap kan sammenliknes med en ni måneders lang treningsøkt?

Pulsen øker, og hjertet pumper mer blod ved hvert slag– akkurat som når du trener. De fleste kvinnehjerter tåler denne påkjenningen. Men hva med kvinner som er født med en hjertesykdom?

Takket være store fremskritt innen medisinsk diagnostikk og behandling har medfødt hjertesykdom gått fra å være en dødelig sykdom til å bli en kronisk tilstand. Målet er ikke lenger bare overlevelse, men fullverdige og gode liv.

For mange er det å få barn vesentlig for et godt liv. Men hvordan er mulighetene for kvinner med medfødt hjertesykdom til å bli mødre? Får de like mange barn som kvinner med friske hjerter? Har de større risiko for sykdom i svangerskapet? Hvordan går det med barnet i magen? Påvirker hjertesykdommen fødselen?

Dette vil jeg finne ut av! Jeg bruker data fra norske helseregistre for å samle erfaringer fra nesten 6000 norske kvinner med medfødte hjertesykdommer. Denne informasjonen er viktig når jeg som fødselslege skal veilede og følge opp kvinner med hjertesykdom gjennom graviditet og fødsel.

Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, UiB

Christian Lomsdalen

Hvordan skal skolen håndtere det når foreldre ikke ønsker at deres barn skal delta i seksualitetsundervisning, skolegudstjenester, svømmeundervisning, eller lære om evolusjonen?

Vi har lenge tenkt at religiøse fritak i skolen hører til KRLE-faget og er lite utbredt. Min forskning tyder derimot på at fritak er ganske vanlig. Fra mat & helse-faget via samfunnsfag, og i norskfaget. Foresatte ber om fritak for svært mye forskjellig, også undervisning som skolene ikke kan gi fritak for. I økende grad ser vi debatter og krav om fritak i forkant av pridemarkeringene i juni og seksualitetsundervisning i skolen. Dette kommer i tillegg til mer tradisjonelle debatter om fritak knyttet til skolegudstjenestene.

Ifølge Opplæringsloven §14-6 har elever rett til fritak fra aktiviteter som de opplever som problematisk ut fra eget religion eller livssyn. Fritaksretten er omfattende og gjelder alle aktiviteter og fag gjennom hele skoleløpet. Dette reiser flere problemstillinger.

Min forskning ser på hvordan lærere og skolen håndterer det når statens krav til utdanning møter motstand fra foreldre og når ulike menneskerettigheter kolliderer. Fritaksretten handler om religion og pedagogikk i møte med barns rett til utdanning, foreldrenes rett til å forme utdannelsen til sine barn, foresattes trosfrihet, barns trosfrihet, og retten til å ikke bli diskriminert.

Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB

Siri Dalsmo Berge

Visste du at hver fjerde pasient diskuterer parforholdet sitt med fastlegen? En ny studie gjennomført av Siri Dalsmo Berge viser at samtaler om samlivsspørsmål er overraskende vanlige på legekontoret. I spørreundersøkelsen deltok over 2000 pasienter fra 70 ulike fastlegeventerom.

Formålet med studien var ikke bare å finne ut hvor vanlig det er å snakke med fastlegen om parforholdet, men også å dykke ned i innholdet av disse konsultasjonene: Hvilke erfaringer har pasienter og fastleger fra samtaler om samliv? Det er nemlig slik at hvordan du har det i parforholdet påvirker hvor god helsen din er.

For å finne svar, intervjuet Berge både pasienter og fastleger. I intervjuene kom det frem at samtaler om samliv gjerne dukker opp under fastlegenes helhetlige kartlegging av pasientens symptomer og bekymringer.

Fastlegene etterlyser enkle, effektive verktøy som kan brukes innenfor rammene av en fastlegekonsultasjon, samtidig som de trekker veksler på både personlig og profesjonell erfaring i disse samtalene.

Pasientene beskriver en følelse av økt mestring når fastlegen normaliserer samlivsproblemene, tilbyr støtte og utfordrer og inspirerer til egeninnsats for endring. Det kom også frem at dialog om samlivsproblemer kan hjelpe fastlegene med å forstå pasientens symptomer bedre, og dermed bidra til å redusere overdiagnostikk og overbehandling.

NLA Høgskolen

Truls Liland

Hva skal til for å lykkes med det grønne skiftet og forme et mer bærekraftig samfunn? Dette er store spørsmål, uten enkle svar. Og det er nok heller ikke kun ett svar. En rekke tiltak og initiativ må settes i gang for at vi skal nå dette målet.

Men det som er sikkert, er at det vil kreve endring. For næringslivet vil det være behov for mer nyskaping. Både i eksisterende bedrifter og ved at det startes nye, samt at denne nyskapingen bidrar i bærekraftig retning. Vi vet at ledelse er en viktig faktor for at organisasjoner skal nå sine mål. Det jeg vil se nærmere på er hvordan ledelse kan bidra til oppstart av flere slike virksomheter – innenfor bedriftens fire vegger.

Ved å fostre interne gründere kan man både beholde viktige medarbeidere og oppnå mer nyskaping. Lederteorier som vektlegger medarbeiderne mer enn lederen selv, er derfor aktuelle. En av disse er særlig lovende: tjenende lederskap. Her er lederen en rollemodell og setter medarbeidernes utvikling først. Det er god grunn til å tro at slike ledere vil bidra til det grønne skiftet. Både ved at de modellerer bærekraftig nyskapning selv og motiverer medarbeidere til dette.

Foto: Per Olav Sølvberg

Forsker Grand Prix hadde ikke vært mulig hadde det ikke vært for innsatsen til:

Sigrid Folkestad fra Norges Handelshøyskole

Thale Jacobsen Åsli fra Høgskulen på Vestlandet

Veronica Helle fra NORCE

Margareth Barndon fra Universitetet i Bergen

Ingvill Rosenlund, Scenecoach

Silje Vik Pedersen fra Forskningsdagene i Bergen

Per Olav Sølvberg, Produsent

FORSKNINGSDAGENE

Forskningsdagene i Bergen er et bredt samarbeid mellom byens forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Målsetningen er blant annet å skape begeistring og forståelse for forskning, samt formidle hva forskningen og dens resultater betyr for oss i vårt daglige liv.

ADRESSE

Forskningsdagene i Bergen
Universitetet i Bergen
Kommunikasjonsavdelingen
Postboks 7800
5020 Bergen

Besøksadresse:
Nygårdsgaten 5, 2. etg.

KONTAKT

Silje Vik Pedersen
Leder

silje.pedersen@uib.no
+47 980 11 700