Program 21. september i Egget på Studentsenteret

Bolk 1 – Folkehelse og livsmestring Kl. 09.00 til kl. 11.00

Idrettsklynge Vest ved Silje Mæland, førsteamanuensis ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB og Regina Hamre og Karolin Moberg som begge har skrevet masteroppgaver om temaet.

Gaming: Søvn, skoleprestasjoner og hva sier ungdommene selv?

96% av gutter og 76% av jenter i alderen 9-18 i Norge spiller dataspill. Dataspill er tett knyttet til stereotypier om at det er en stillesittende, usosial og avhengighetsskapende aktivitet. Aktive Gamere er et konsept utviklet i Idrettsklynge vest, som vil skape møteplasser der nye initiativ kan oppstå og som sikrer glede og mestring i gaming, med fokus på å ivareta spillernes helse og trivsel. Et annet mål er å produsere og dele kunnskap og kompetanse av høy kvalitet. Regina Hamre og Karolin Moberg leverte våren 2022 to ulike masteroppgaver med temaet gaming. I denne presentasjonen vil vi legge frem noen av funnene fra oppgavene med mål om å redusere stereotypiske synet på dataspill som aktivitet.

Gutt og en man sitter på sofaen med VRbriller på
fem personer som står lent langs en vegg med mange handleposer i hendene

Trond Døskeland, professor ved Institutt for foretaksøkonomi, NHH

Melding til de som shopper uten egentlig å ha råd til det!

Hvilke drømmer har du – og hvilke forventinger har du til fremtiden? Kanskje drømmer du om å reise jorden rundt? Studere i utlandet? Eie din egen bolig? Alt dette krever penger. Hver dag tar vi valg som får konsekvenser for økonomien vår. Skal jeg unne meg en brus? Kjøper du en brus hver dag i ett år, koster det deg over 8 000 kroner. En klassisk tabbe er å kjøpe ting med kredittkort og utsette betalingen og bli straffet med skyhøye renter. Ikke er det bærekraftig med stadige shoppingturer og «klikk-hjem», heller. Uansett hva du ønsker deg, er sjansen for å dette til større om du kan litt mer din egen pengebruk. I dette foredraget får du et «grunnkurs» i personlig økonomi!

Foto: pxhere.com

Vinner av Holbergprisen i skolen 2022

Pårørendes rolle i heroinassistert behandling

Årets vinner av den nasjonale skolekonkurransen Holbergprisen i skolen ble Elise Harwiss ved Elvebakken videregående skole i Oslo, med prosjektet: «Pårørendes rolle i heroinassistert behandling».

Det siste året har det i Oslo og Bergen blitt iverksatt et tilbud om heroinassistert behandling av rundt 200 opiatavhengige rusmisbrukere. Målet er å redusere dødelighet og sykdomsrisiko, samt å bedre sosial tilpasning og hverdagsstruktur. Elise Harwiss undersøker hva slags rolle de pårørende har i dette behandlingsprosjektet, og hvordan de blir ivaretatt. Konklusjonen hennes er at pårørende ikke er tiltenkt noen fremtredende rolle i behandlingen, og at deres rettigheter ikke blir realisert slik de burde.

I dette foredraget bruker hun faget «sosiologi og sosialantropologi» til å diskutere og forske på et svært aktuelt tema.

Foto: Thor Brødreskift

Portrettbilde

Vivian Irena Woodfin, stipendiat ved Institutt for klinisk psykologi, UiB

Selv-vennlighet, mindfulness og fellesmenneskelighet

Selvmedfølelse sammenlignes med å behandle seg som en god venn i vanskelige situasjoner. Hva viser forskning om det å øve på selvmedfølelse? Hvordan ser det ut i praksis? Og hvordan kan selvmedfølelse påvirke vårt ønske om å prestere og være perfekt?

Bolk 2 – Demokrati og medborgerskap Kl.12.00 – 14.00

Johanne Kalsaas, stipendiat ved institutt for fremmedspråk, UiB

Hva skjer når krigen når sosiale medier?

Russlands angrep på Ukraina har av mange blitt kalt «den første krigen på sosiale medier». Dette er langt fra første gang digitale plattformer står sentralt i en væpnet konflikt. Likevel er det noe helt spesielt som har skjedd siden russiske styrker gikk til angrep på et europeisk naboland i februar: Informasjonskrigen om Ukraina har gått «viralt». Vanlige internettbrukere i Russland, Ukraina og resten av verden kjemper innbitt for å fremme sin versjon av krigen i sosiale medier. Hva skjer når krigen er noe du kan følge – kanskje til og med delta i – gjennom mobilen? Doktorgradsstipendiat i russisk media og kommunikasjon, Johanne Kalsaas, forteller om hvordan informasjonskrigen ser ut i den nye, digitaliserte medievirkeligheten.

Foto: Creative Commons

firkantet bokser med logoene til alle de ulike sosiale mediene

Ranveig Falch, forsker ved Institutt for samfunnsøkonomi, NHH

Er vi alle fullblods egoister når det kommer til penger?

Den legendariske setningen «Greed, for lack of a better word, is good» er hentet fra jappetidens storfilm Wall Street. Den passer perfekt sammen med tradisjonell økonomisk teori som baserer seg på en enkel antakelse: Det er egeninteresse som motiverer vår økonomiske atferd.

Men stemmer dette: Er vi alle fullblods egoister når det kommer til penger? Og synes vi at økonomisk ulikhet er rettferdig? Atferdsøkonomi, som er en spennende kombinasjon av psykologi og økonomi, viser nye veier. I dette foredraget vil du lære om økonomi på en ny måte – og kanskje er vi «snillere» enn mange tror? De færreste snyter på skatten selv om sjansene byr seg. Mange av oss gir til veldedige organisasjoner og til tiggere på gaten. Mange av dere ville helt sikkert levert inn lommeboken du finner på gaten. Eller?

Foto: pxhere.com

Ida Vikøren Andersen, postdoktor ved institutt for fremmedspråk, UiB

Retoriske debattuskikker: om hvorfor det kan være vanskelig å forstå politiske debatter.

De politiske debattene skal informere oss om partienes politikk og slik sette oss i stand til å ta veloverveide valg. Debattene skal også engasjere slik at vi opplever at de politiske sakene vedrører oss. Mange, spesielt i de yngste velgergruppene, opplever imidlertid de politiske debattene som kjedelige og lite informative. I foredraget ser vi nærmere på to av årsakene til dette: politikernes strategier for å unnvike kritiske argumenter og spørsmål og journalistens strategier for å sette fast og avsløre politikerne.

Foto: 

  • Opphavar: Fotograf Tor Erik Schrøder
  • Rettshavar: Leverandør NTB scanpix
  • Kjelde: http://www.scanpix.no
Partilederdebatt fra 2021 med alle lederne fra de ulike politiskepartiene
Plakat der det står skrevet fake news

Espen Helgesen, førsteamanuensis i sosialantropologi ved Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag, HVL

Fakta og fiksjon i sosiale medier

Hvorfor tror noen at Donald Trump er USAs rettmessige president, eller at amerikanske myndigheter står bak 9/11? Hvordan kan noen i dag tro på at jorden er flat? I dagens mediebilde blir vi utsatt for store mengder informasjon, og det kan være vanskelig å skille mellom pålitelige og upålitelige kilder. Hvordan kan man skille mellom fakta og fiksjon, og hvilken rolle spiller sosiale medier for utbredelsen av konspirasjonsteorier og ekstremisme?

Foto: shutterstock