SKOLEBESØK 2022

I år kjører vi ut forskere til ungdomsskolene! 

Vi hadde stor suksess med skolebesøk i fjor og ønsker derfor å tilby et lignende opplegg til byens ungdomsskoler. Målgruppen vil være 8. – 10. trinn.

Nedenfor finner dere programmet og påmelding. Alle oppleggene kan tilpasses en skoletime. I påmeldingsskjema melder dere inn antall elever, da det er viktig for oss å vite om det er en klasse som er påmeldt eller et helt trinn. I påmeldingsskjema finner dere datoene for når forskerne er tilgjengelig.

MERK: Nederst finner dere et opplegg som ikke er et skolebesøk, men en ekskursjon til Mongstad. Dette vil kreve en hel skoledag og vil kun ha plass til 50 personer til sammen. Dato for dette opplegget er 23. september.

Program skolebesøk 2022

Tegning av en hjerne som sover med sovemaske på.

Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen

Psykologi og søvn

Hva har søvnen å si for helse, humør og trivsel? Er det noen regel for hvor mye man bør sove? Hvordan måler man søvn? Dette er viktige spørsmål når en ønsker å hjelpe mennesker som sover dårlig. Søvnen er en aktiv tilstand og det er mye viktig som skjer i hodet og kroppen i løpet av en natts søvn. I forskning og i arbeid med pasienter er det viktig å måle hvordan en sover. Med riktig timing og styrke kan lys brukes til å behandle enkelte søvnproblemer og mentale lidelser som vinterdepresjon.  

Elisabeth Flo-Groeneboom er psykolog og professor i klinisk psykologi og forsker på søvn og hvordan lyset regulerer søvnen og humøret vårt. 

Skoler kan velge mellom én eller to skoletimer.  

I løpet av én skoletime vil elevene få innføring praktisk måling av egen søvn med søvndagbok og/eller aktigraf (leveres ut på forhånd), undervisning om søvnhygiene og om søvn og døgnrytmeregulering. 

I løpet av to skoletimer vil elevene få informasjon om psykologstudiet, innføring praktisk måling av egen søvn med søvndagbok og/eller aktigraf (Leveres ut på forhånd), undervisning om søvnhygiene og om søvn og døgnrytmeregulering. Det vil, hvis tiden strekker til, også demonstreres måling av lys med spektrometer. 

Foto: Colourbox

Tegning av en hjerne som sover med sovemaske på.

CAMRIA (Vestnorsk forskningssenter for antimikrobiell resistens) – Forskning Til Folket

LactoLise og ClosTrude – Bestevenner for Bestandig

Har du hatt vondt i magen pga. redsel eller fordi noen er stygge mot deg? Har vi smerte i kroppen kan det virke som en god idé å ta medisin. Man kan for eksempel velge å ta antibiotika for å drepe bakterier. De er jo kjent for å lage sykdom. Denne forestillingen får du oppleve hvordan antibiotika lager katastrofe i tarmsystemet vårt. Historien bør ligge i bakhodet neste gang du vurderer å gjøre livet vanskelig for dine aller beste venner: bakteriene i kroppen din, også kalt mikrobiomet. Kroppen vår er et økosystem bestående av flere enn deg selv. Menneskeindividet er kun én art blant tusen i egen kropp. Den som hevder å praktisere bærekraftig livsførsel må ikke bare bevare miljøet ute i verden, man må også ta hånd om miljøet inni seg. Får antibiotika herje fritt blir artene i tarmen fort utrydningstruet. Eller de kan tvert imot bli resistent mot antibiotika, og så gi denne overlevelsesevnen til andre bakterier du absolutt ikke vil ha i kroppen. Det er tragedie for deg, og etter hvert for hele samfunnet. 

Mer info her https://forskningtilfolket.w.uib.no/lactolise-og-clostrude-bestevenner-for-bestandig 

Om tilbudt tidspunkt eller tema ikke passer finner du flere tilbud på https://forskningtilfolket.w.uib.no 

Foto: Forskning Til Folket

Kartutsnitt av Nord Europa med røde prikker som er hvor jordskjelv har inntruffet.

Institutt for Geovitenskap, Universitetet i Bergen

Jordskjelv og jordens struktur

Vi jobber som jordskjelvseismologer ved Institutt for Geovitenskap ved Universitetet i Bergen og driver det Norske Nasjonale Seismiske Nettverk. Nettverket består av 50 jordskjelvstasjoner rundt om i landet som registrerer rundt 10000 jordskjelv i Norge i året. I forskningsdagene demonstrerer vi våre målingsinstrumenter, presenterer vårt seismiske nettverk, og forklarer jordens struktur, platetektonikk, og jordskjelv i verden og i Norge.

Kartutsnitt av Nord Europa med røde prikker som er hvor jordskjelv har inntruffet.

Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Ønsker du å lære mer om havet og klimaendringer? Har du lyst til å treffe oseanografer fra Bergen?

Ønsker du å lære mer om havet og klimaendringer? Har du lyst til å treffe oseanografer fra Bergen? Vi inviterer til en interaktiv presentasjon, en spørrekonkurranse og en åpen diskusjon sammen med spesialister innen maritim forskning fra Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning.

Havet dekker 70% av Jordens overflate, produserer mer enn 50% av klodens oksygen, har avgjørende innvirkning for et forutsigbart vær og klima, og er kilde til energi, mat, medisin og rekreasjon. Denne uvurderlig resursen som vårt felles hav utgjør står i fare for å skades på grunn av mennsekelig aktivitet, som medfører oppvarming og forsuring av havet, og ekspansjon av områder med lavt oksygeninnhold. Sikring av havets verdier for fremtidige generasjoner er et globalt og presserende ansvar.

En viktig del av dette arbeidet er å engasjere ungdom og dele ny kunnskap som kan bidra til å verne om våre felles havresurser og å forhindre uopprettelig skade på våre maritime økosystemer.

Jente som sitter med solbriller på og stirrer utover en storby i tåke

Institutt for foretaksøkonomi, Norges Handelshøyskole

Slik tar du vare på pengene dine

Hver dag tar vi valg som handler om våre egne eller andres penger. Som oftest for å bruke penger, ikke for å spare eller planlegge. Hvilket forhold har du til dine egne penger og hva tenker du om din økonomiske fremtid? Det er få ungdommer som får hjelp fra eksperter til kikke på sin egen personlige økonomi. Samtidig vet vi at stadig flere unge interesserer seg for aksjer. Kanskje du også har lyst å investere lommepenger eller konfirmasjonspenger i noe litt mer langsiktig. Hva er viktig å vite om aksjemarkedet? Hva er risikoen? Uansett hva du kommer til å gjøre med dine sparepenger, i dette foredraget får du et innblikk i personlig økonomi.

Foto: Pexels

Jente som sitter med solbriller på og stirrer utover en storby i tåke
Ungdommer som sitter lent inntil en vegg. De sitter med hver sin smartelefon og stirrer på den. En gutt smiler mot kamera.

MediaFutures, Universitetet i Bergen

Ungdom og smarttelefoner

«Alle» veit at ungdom bruker smarttelefonen masse. For mykje, meiner mange – og til skumle og farlige ting som sexting, overforbruk av sosiale media og kanskje til og med ulovlig kjøp av rusmiddel. Samstundes veit me at smarttelefonen er ein nesten uunngåeleg del av kvardagslivet til ungdom. Då burde me kanskje forstå kvifor den er så viktig, på ungdommens og smarttelefonens premiss?

Då internett blei allemannseige, var det mykje snakk om korleis ein no kunne få vener frå heile verda og møte likesinna innafor alle slag interesser. Det snakker ein mindre om no – men det er nettopp denne sosiale funksjonen til smarttelefonen me skal undersøke i dette opplegget. Smarttelefonen er utruleg viktig for å skape nettverk og bygge identitet i ungdomstida – og dette er ingen separat verd, men går hand i hand med livet ungdom lev «offline». Opplegget er basert på eit etnografisk feltarbeid (deltakande observasjon og intervju) blant ungdom i Bergensområdet, og i dette opplegget skal elevane sjølv gjere etnografi med kvarandre og seg sjølv for å tenke over den sosiale bruken av mobiltelefonen på ein ny og annleis måte.

Foto: Colourbox

Alrek Helseklynge / Influensasenteret i Bergen

Ikke vær en Covidiot! Lær om immunologi og vaksine på flanellograf

Influensasenteret henter frem flanellografen og forklarer hvorfor Covid-19 er farlig for mange eldre, mens barn flest knapt opplever ubehag i halsen. Og hva kan være grunnen til at noen fremdeles sliter med senvirkninger av Covid-19 infeksjon, mens du for lengst var ferdig med den i 2020? Eller hvordan har det seg at du kan bli syk av samme virus flere ganger på rad? Hva er vitsen med immunitet hvis den ikke beskytter deg mot sykdom?  

Du trenger ikke være innbitt vaksinemotstander for å foretrekke plass bakerst i koronavaksinekøen. Vaksineskepsis fra avkroker på internett finner veien helt ut til etablerte medier. Det er forståelig at du nøler. Da må vi som har brukt all verdens tid på å forstå immunologi kunne forklare hvorfor vaksine faktisk er bra for deg. Antistoffer, T-celler og B-celler tar plassen til Jesus på flanellografen slik at også du forstå immunforsvaret med både hjerte og hjerne. 

Mer info: https://forskningtilfolket.w.uib.no/korona-covid19 

Om tilbudt tidspunkt eller tema ikke passer finner du flere tilbud på https://forskningtilfolket.w.uib.no 

Foto: Forskning til folket

Dronebilde av grønn skog/busker der vi ser fugler som små hvite prikker

Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Kan man kartlegge sjøfugler med drone?

Sjøfuglene går kraftig tilbake over store deler av landet vårt. I tillegg er det ofte svært tidkrevende og vanskelig å telle dem manuelt. Her kan du få høre hvordan droner kan bli brukt til å kunne kartlegge fugler i stor skala, både raskere og riktigere enn tidligere.

Dame i hettegenser som står og lener seg mot en vegg som er dekket av grafitti.

CCBIO – Forskning til folket

Kristine Kreftcelle – Kroppens Sosiopat 

Hvordan tenker en kreftcelle? Kanskje tankegodset ikke er fullstendig fremmed for det moderne mennesket, inkludert de som kommer seg frem på andres bekostning, samfunnets kreftsvulster. I samarbeid med CCBIO trer Forskning Til Folket inn i rollen som kreftcelle og forklarer hvorfor og hvordan en celle kan skifte personlighet og bli en kreftsvulst. Kreftcellens tragiske skjebne skyldes ekstrem selvopptatthet, den ødelegger både sin vert og seg selv. Den lengter tilbake i evolusjonen til den gang den var et encellet dyr, og ikke hadde naboceller å ta hensyn til. Men kroppen på mikronivå og samfunnet på makronivå fungerer bare når bestanddelene innser at de er gjensidig avhengig av hverandre, og er villig å leve kollektivt.  

Genene vi er utstyrt med utgjør et hav av muligheter. Kreft er én mulig skjebne vi delvis kan avverge med fysisk aktivitet og riktig kosthold. Det gir cellene gode oppvekstkår slik at de unngår å bli kreftceller. 

mer info:  https://www.uib.no/ccbio/96825/kristine-kreftcelle-%E2%80%93-kroppens-sosiopat 

Om tilbudt tidspunkt eller tema ikke passer finner du flere tilbud på https://forskningtilfolket.w.uib.no 

Foto: På Høyden

Dame i hettegenser som står og lener seg mot en vegg som er dekket av grafitti.
Gutt og en man sitter på sofaen med VRbriller på

Idrettsklynge Vest ved Silje Mæland er førsteamanuensis ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB. Regina Hamre og Karolin Moberg som begge har skrevet masteroppgaver om temaet.

Gaming: Søvn, skoleprestasjoner og hva sier ungdommene selv?

96% av gutter og 76% av jenter i alderen 9-18 i Norge spiller dataspill. Dataspill er tett knyttet til stereotypier om at det er en stillesittende, usosial og avhengighetsskapende aktivitet. Aktive Gamere er et konsept utviklet i Idrettsklynge vest, som vil skape møteplasser der nye initiativ kan oppstå og som sikrer glede og mestring i gaming, med fokus på å ivareta spillernes helse og trivsel. Et annet mål er å produsere og dele kunnskap og kompetanse av høy kvalitet. Regina Hamre og Karolin Moberg leverte våren 2022 to ulike masteroppgaver med temaet gaming. I denne presentasjonen vil vi legge frem noen av funnene fra oppgavene med mål om å redusere stereotypiske synet på dataspill som aktivitet.

Drivhus utenfor Mongstad. Mange piper i bakgrunnen fra Mongstadanlegget.

NORCE Norwegian Research Centre AS & Universitetet I Bergen

Mikroalger – fra hav til bruk

Mikroalger er en slags bite liten plante som vokser overalt hvor det er vann, fra sjø til isbreer. De har en veldig viktig rolle: algene produserer over 70% av alt oksygenet i verden! Dessuten er de begynnelsen på mange næringskjeder: De er for eksempel grunnen til at flamingoer er rosa og laks har omega-3 fettsyrer. Derfor er vi også veldig interessert i å dyrke dem, slik at vi kan produsere de interessante komponentene som pigmenter og omega-3 fettsyrer, og direkte bruke dem i for eksempel mat eller fiskefôr.

I løpet av denne turen vil vi gjerne senke dere ned i mikroalgenes vidunderlige verden: På en båttur vil vi fortelle mer om mikroalgenes rolle i havet. Og deretter, hos Nasjonal Algepilot Mongstad lærer dere hvordan vi dyrker mikroalger og hva slags produkter en kan lage av mikroalger.  Og kanskje blir det mulighet for å smake!

MERK: Dette er ikke et skolebesøk, men klassen får være med til Mongstad. Dere må derfor beregne en hel skoledag. 

Drivhus utenfor Mongstad. Mange piper i bakgrunnen fra Mongstadanlegget.
Nærbilde av to aniskter som roper mot hverandre

Lektorutdanningen ved Universitetet i Bergen

Hvilke tema er vi enige og uenige om? Bli med på diskusjon-workshop

Er du lærer innenfor religion, historie, samfunnsfag, engelsk og fremmedspråk? Kan dette være noe du er interessert i å ta med elevene på?

Hvilke saker er vi ofte uenige om? Hvor går egentlig grensen for hva man kan si og mene i et klasserom? Hva kan vi lære av å lytte til andres meninger, selv om vi er uenige med dem? Hvorfor er et tema kontroversielt i noen land, men ikke andre?

Gjennom denne workshopen, inviterer forskere fra lektorutdanningen ved Universitetet i Bergen elever til å utforske ulike kontroversielle utsagn og tema – og sine egne og andres meninger om temaene. Workshopen innledes med et kort foredrag som både skaper rammen for diskusjonene, men som også inviterer elevene til å tenke på spørsmålene skissert over.

Vi ønsker å utforske hvilken rolle utdanning har i å forberede elever på livet utenfor skolen, i en verden som preges av stadig flere komplekse problemer som ikke har klare løsninger. Vi vil også utforske hvilken sammenheng det er mellom diskusjon av kontroversielle tema og medborgerskap- og demokratiopplæringen som foregår i skolen.

Foredraget er aktuelt for flere fag, som religion, historie, samfunnsfag, engelsk og fremmedspråk. Forskerne som er med, er interessert i tematikk relatert til demokrati og medborgerskap i skolen, kontroversielle tema, interkulturell kompetanse, og uenighetsfellesskap.

MERK: Dette er ikke et skolebesøk, men dere blir invitert til campus for å delta på en workshop. Det beregnes en halv skoledag på opplegget.