Program 29. september i Universitetsaulaen

Bolk 1 – Bærekraftig utvikling Kl. 09.00 til kl. 11.00

Gunhild Bødtker, seniorforsker i NORCE

Plast som er laget for å forsvinne er en del av løsningen

Bionedbrytbar plast er laget for å brytes ned av mikroorganismer, enten i industrielle komposteringsanlegg eller ute i naturen. Bionedbrytbar plast blir gjerne fremstilt som et miljøvennlig alternativ til vanlig fossil plast, men er ikke et frikort for å forsøple mer! For å redusere plastforurensing i miljøet vårt er det fremdeles redusert bruk, gjenbruk og resirkulering som gjelder – uansett type plast. Men, om vi bruker bionedbrytbar plast på en smart måte – for eksempel i plastprodukter som gjennom slitasje lekker mikroplast til miljøet – kan denne type plast være et virkemiddel for å redusere akkumulering av plast i miljøet. Hva skal til for at bionedbrytbar plast faktisk forsvinner? 

Foto: Andreas N. Graven, NORCE

Katja Enberg, førsteamanuensis ved Institutt for biovitenskap, UiB

Bærekraftig mat i framtiden?

Hvilken rolle skal sjømat spille i å nå bærekraftsmålene om bærekraftig liv i havet (SDG14), livet på land (SDG15), og å utrydde sult (SDG2)? Sjømat blir sjelden tilstrekkelig behandlet av vitenskap eller politikk som en del av det globale matsystemet. Dette må endres når vi skal vurdere hvordan det totale menneskelige fotavtrykket kan minimeres når den menneskelige befolkningen øker. Og det hjelper ikke å vite hva vi bør gjøre i teoretisk sett, hvis folk som du og jeg ikke er villige til å handle deretter. I realiteten er vi alle forbrukere som hver dag gjør valg og former økonomiske realiteter og fremtidig utvikling gjennom våre kjøp, er det er derfor viktig at vi forstår verdiene og holdningene som fremmer eller hindrer bærekraftig utvikling.

Som forberedelse til denne presentasjonen skal elevene fra deltagende klassene i forkant av presentasjonen ta en liten undersøkelse av holdninger til mat og natur for å indikere muligheter og hindringer for endring (på nettet, 10-15 min, lenke vil bli distribuert til deltagende klassene i god tid). Presentasjonen inkluderer en kort gjennomgang av resultatene fra undersøkelsen.

Jonathan Økland Torstensen, førsteamanuensis ved Institutt for maskin- og marinfag ved HVL

Hydrogen – nøkkelen til nullutslippssamfunnet?

Hva er det som er så spesielt med hydrogen?

Hva betyr det at hydrogen er en energibærer, og kan hydrogen hjelpe oss å dekke behovet for bærekraftig energi? Lær om mulighetene – og utfordringene – ved å bruke universets letteste og vanligste gass i transport-, varme- og kraftsystemer.

Vinnerne av Holbergprisen i skolen 2021

Klimasøksmålet: konflikt i den norske maktfordelingen

Årets vinnere av den nasjonale skolekonkurransen Holbergprisen i skolen ble Ingrid Wittendorff Humblen, Amalie Min Bergås, Rasmus Madsen Berg og Herman Fjell Lerstad ved Amalie Skram videregående skole i Bergen, med prosjektet: «Klimasøksmålet: konflikt i den norske maktfordelingen».

Etter at Stortinget i 2016 åpnet for oljeboring i Barentshavet, ble staten saksøkt av Greenpeace og Natur og ungdom, som påstod at vedtaket var i strid med Grunnlovens §112. Denne paragrafen slår fast at alle har rett til et miljø som sikrer helsen. Elevene viser hvordan klimasøksmålet kan leses som en forhandling av forholdet mellom den lovgivende og den dømmende statsmakt, og de mener Høyesterett kunne ha kommet til et annet resultat, hvis retten i større grad hadde vektlagt et menneskerettslig perspektiv.

I dette foredraget viser elevene hvordan de med utgangspunkt i faget «historie og filosofi» kan diskutere og forske på et svært aktuelt tema.

Foto: Eivind Senneset

Bolk 2 – Vitenskap, entreprenørskap og teknologi Kl. 12.00 til kl. 14.00

Svein Østerhus, seniorforsker i NORCE

Vil isen i Antarktis smelte?

Isen i Antarktis vil ikkje smelte på grunn av høgare lufttemperatur, men om meir varmt vatn strøymer inn under isen kan det føre til at Antarktis smelter raskare. Isen i Antarktis er som ein hatt. Toppen av hatten er innlandsisen som er 4000 meter tjukk der sørpolen ligg. Innlandsisen glir ut mot havet. Der isen treffer havet brekkes bitar av og flyter vekk som isfjell, men i enkelte områder flyt isen ut over havet som ein isbremIsbremmen spelar to veldig viktige rollar i jordas klima system. Den fungerer som ein gigantisk kjølemaskin som kjøler ned havvatnet slik at det blir superkaldt og tungt. Den andre rolla er at den fungerer som ei kraft som held innlandsisen på plass. 

Monica F. Solberg, forsker ved Havforskningsinstituttet

Hvordan blir villaksen påvirket av oppdrettslaks på rømmen?

Norge er verdens største produsent av oppdrettslaks, og rømt laks er en av de største miljøutfordringene til oppdrettsnæringen. Hvert år rømmer tusenvis av laks fra oppdrettsanleggene og ut i naturen. Noen av rømlingene blander seg med villaksen og blir foreldre til lakseyngel som vokser opp i elvene våre. Men oppdrettslaksen er ikke tilpasset et liv i naturen, så hvordan blir villaksen påvirket av oppdrettslaksen?

Foto: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet

Lars Nyre, professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB

Prototyper på ny medieteknologi

Professor Lars Nyre forteller om utviklingen av ny medieteknologi i Media City Bergen (MCB). Sammen med studenter og kollegaer lager han prototyper på nye medieløsninger med bruk av droner, roboter, virtual reality (VR) og augmented reality (AR). Møt PeTeR; en personlig trener-robot som gir deg akkurat den rette treningsutfordringen (se bilde), og Klimagotchi; din klimasamvittighet i form av en app for mobil og smartklokke. Du får høre om studiet «Medie- og interaksjonsdesign» der disse løsningene ble laget, og vist at utdannelser innen teknologiutvikling er verdifulle på jobbmarkedet. Les mer om utviklingen av ny medieteknologi på https://teklab.uib.no, og les mer om professor Lars Nyre på https://www.uib.no/personer/Lars.Nyre.

Emil Tomson Lindfors, stipendiat ved Mohnsenteret for innovasjon og regional utvikling, HVL

Lakseoppdrett og ny teknologi

Norge, og særlig Bergen, er verdensledende på lakseoppdrett og forsyner store deler av verden med laks. Nye systemer til milliarder av kroner blir bygget langt ut til havs, oppe på land og i bioreaktorer. Men lakseoppdrett utgjør også en trussel mot miljøet i fjordene og villaksbestanden. Hvordan kan næringen gjøres både lønnsom og bærekraftig ved hjelp av ny teknologi?  

Foto: «Salmon face» by izik is licensed with CC BY 2.0. To view a copy of this license, visit https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/