Anne Sofie Handal Bjelland, høgskulelektor ved Høgskulen på Vestlandet
Slik bor du bærekraftig
Hvordan vi bor betyr mye for ressursene vi bruker på ting, møbler, strøm, byggematerialer og transportmidler. Hvordan bor vi i dag? Og hvordan kan måten vi bor på bli mer bærekraftig?
Foto: Shutterstock
Ketil Djurhuus, forskningsleder Subsurface Energy Solutions ved NORCE
Hvorfor trenger vi lagring av hydrogen?
Hydrogen kan spille en viktig rolle for å få til et nullutslippssamfunn. Hydrogen kan erstatte fossilt drivstoff for tungtransport og skipstrafikk, og bidra til å redusere utslipp fra flere energikrevende industriprosesser som for eksempel produksjon av stål. For å kunne bruke hydrogen i stor skala er det avgjørende at vi finner gode løsninger for lagring av hydrogen. På hydrogenlaben i NORCE undersøker vi hvordan hydrogen kan lagres i ulike steinformasjoner under bakken. Ved å gjenskape de betingelsene som vil være i undergrunnen kan vi finne svar på hvilke egenskaper som påvirker hvor fort vi kan pumpe inn og hente ut igjen hydrogenet vi ønsker å lagre. Vi ønsker samtidig å forstå om det er faktorer som påvirker kvaliteten på det vi har lagret, og hvor mye vi klarer å produsere tilbake. På den måten kan vi velge de beste løsningene i ulike tilfeller.
Foto: NORCE
Rebekka Frøystad, stipendiat ved Universitetet i Bergen
Breer og vannkraft
Isbreene våre smelter og forsvinner. Dette har betydning for vannkraft som står for rundt 90% av Norges kraftproduksjon. Ved å bruke datamodeller kan vi spå isbreers framtid, og dermed finne ut av hvordan energiproduksjonen vil påvirkes i de neste 100 årene.
Like viktig som å forske på hvordan framtiden blir, er det å undersøke hvordan vi forholder oss til den. Gjennom å sende spørreundersøkelser til politikere, kan vi finne ut av hvilke poltiske muligheter som finnes for å forberede oss på klimaendringer og utnytte økt smelting fra breene.
Ved å kombinere bremodeller og undersøkelser av politiske holdninger kan vi komme et steg nærmere svaret på spørsmålet: Hva betyr egentlig bresmelting for samfunnet?
Foto: Rebekka Frøystad
Anna Eitrem, stipendiat ved Norges Handelshøyskole
Hvordan ta bærekraft fra ord til handling?
Mange bedrifter har bestemt seg for å kutte klimagasser og ta hensyn til naturen og menneskerettighetene. Første steg på veien er ofte å lage en strategi eller en plan for å nå målet. Men hva gjør de etter strategien er lagt? Hvordan kan bedriften styres i en mer bærekraftig retning? I dette foredraget lærer du om verktøy bedrifter kan bruke for å ta bærekraft fra store ord til handling – og unngå grønnvasking.
Foto: Tobias Weinhold/Unsplash
Eirik Vassenden, professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen
ChatGPT, tenkende maskiner og den menneskelige faktor
Sent i 2022 skjedde det som neppe kan betegnes som noe annet enn en revolusjon av premissene for tekstproduksjon: San Fransisco-selskapet Open AI gjorde ChatGPT tilgjengelig for alle. Over natten var dette alle steder og på alle skjermer. Det var sannsynligvis tiårets mest vellykkede lanseringskampanje, for vi snakker fremdeles om det. Begeistringen er stor og bekymringene mange: Hva vil språkmodeller og kunstige intelligenser gjøre med skriftkulturen vår? Med vår oppfattelse av det menneskelige – og av vår forståelse av hva kreativitet er? Og hva betyr det for oss som går på skole eller jobber i utdanningsfeltet?
Foto: Wikimedia
Alexander Lundervold, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet
Kunstig intelligens – mirakel eller monster?
Vi står på terskelen til en ny æra, der kunstig intelligens som ChatGPT står i sentrum. Hva innebærer det at kunstig intelligens kan konsumere og produsere kompleks tekst, svare på innfløkte spørsmål og generere bilder, lyd og video? Hvordan vil dette påvirke personvernet ditt, karrieremulighetene dine og samfunnet som helhet? Hvilke etiske spørsmål reiser seg? Vi tar et dykk ned i verdenen av kunstig intelligens, utforsker dens potensiale til å forvandle livene våre, og drøfter noen presserende spørsmål rundt denne fasinerende teknologien.
Foto: Shutterstock.
Clemens Spensberger, forsker ved Bjerknessenteret og Universitetet i Bergen
Klimamodeller: fra pen & paper til de mest omfattende regnestykkene i sivil forskning
Nesten all energi på jorda kommer som stråling fra sola. Likevel hadde det vært mer enn 30 grader kaldere i gjennomsnittet hadde ikke jordkloden hatt en atmosfære. Atmosfæren er altså en veldig effektiv dyne som holder temperaturen på et komfortabelt nivå for oss. Effekten kalles den naturlige drivhuseffekten, en fin balanse mellom et hopetall forskjellige faktorer som påvirker strålingen. Likevel er det mulig å komme fram til (forbausende) gode estimater på menneskenes påvirkning av denne balansen med bare blyant og papir ved å bare ta med en eller to hovedfaktorer. Skal man ta med flere detaljer, blir regnestykkene fort veldig omfattende.
Foto: Colourbox
Eirik Sjåholm Knudsen, professor ved Norges Handelshøyskole
Fra digitalt hode til digitalt geni?
Vi hører om digitalisering hele tiden. Alt som kan digitaliseres, skal digitaliseres. Kunstig intelligens og ChatGPT er en stor snakkis, og mange er bekymret for hva bruken har å si for de unge. I dette foredraget får du innsikt i hva eksplosjonen av stadig bedre, billigere og enklere digitale løsninger betyr for deg.
Foto: Matheus Bertelli/Pexels