Forsker Grand Prix 2015

Forsker Grand Prix 2015

Den 23. september var det duket for Forsker Grand Prix fest i den nye Universitetsaulaen. Programmet ble ledet av Kristen Myklebust Ravnestad fra TV 2 og i dommerpanelet satt Birger Svihus, Professor i ernæring fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Sigvald Sveinbjørnsson, journalist i BT og Fredrik Saroea, vokalist i Datarock og eier av Lysverket.  Foran over 300 tilskuere fikk de ni forskerne fire minutter på seg hver til å engasjere. Samme med dommerpanelet stemte publikum frem sine favoritter og fire gikk så videre til finalerunden hvor de hadde seks nye minutter på seg til å formidle sin forskning. Vinneren ble tilslutt Cecilie Gudveig Gjerde fra Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Bergen som forsker på hvordan man kan lage nytt kjevebein ved hjelp av kroppens egne stamceller. Andreplassen gikk til Tone Aspevik fra Nofima og UiB. Hun forsker på hvordan avskjær fra salma-laks kan brukes til matproduksjon.

I den nasjonale finalen gikk Cecilie helt til topps!

Her kan du se hele programmet som ble sendt på NRK Kunnskapskanalen. 

Alle foto: Øyvind Ganesh Eknes

Kandidater 2015

Ranveig Marie Boge

Haukeland Universitetssjukehus 

Kan bruk av sjekkliste føre til tryggare utreise frå sjukehuset for eldre pasientar?

Mange eldre pasientar erfarer at tida etter eit sjukehusopphald er vanskeleg, og at dei i for liten grad blir førebudd på tida etter utskriving. Vi veit kva tiltak som kan gjere utreisa tryggare for pasientane. Ved å sette saman desse tiltaka kan vi oppnå betre resultat. For å sikre at alle tiltak blir gjennomført kvar gong, kan helsepersonell bruke ei målretta sjekkliste. Basert på dei ulike punkta i sjekklista vil pasientane ved utreise få med tilpassa skriftelig informasjon, og eventuelt medisinar/utstyr. Ved hjelp av nokre enkle spørsmål til pasienten i etterkant, kan vi undervegs måle og justere kvaliteten på helsetenesta.

Ranveig Marie Boge er PhD-student og fagutviklings-sjukepleiar ved Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssjukehus. Ho har jobba som sjukepleiar i sjukeheim og i heimetenesta, og som høgskulelektor ved sjukepleiarutdanninga ved Høgskolen i Bergen.

Annelise Ly

Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon, Norges Handelshøyskole

Med sine 1.4 milliarder innbyggere representer Kina et viktig marked for norske bedrifter. Likevel er handel og samarbeid mellom nordmenn og kinesere ofte sett på som utfordrende og mange bedrifter sliter med å etablere og ta vare på gode og langvarige samarbeidspartnere. Skyldes dette bare kultur-forskjeller?

I sin avhandling ser Annelise på hva som faktisk kan påvirke samarbeidet mellom nordmenn og kinesere. Hun har intervjuet norske og kinesiske ansatte om deres utfordringer med å jobbe med andre kulturer, og identifisert faktorer som kan skape misforståelser eller konflikt. Videre har hun analysert e-poster skrevet av nordmenn til kinesere og sett hvordan disse e-postene ble oppfattet av deres mottakere. I Forsker Grand Prix skal hun fortelle hvordan nordmenn og kinesere kan klare å samarbeide og kommunisere på en effektiv måte på den globale arbeidsplassen.

Cecilie Gudveig Gjerde

Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Bergen 

Kan man lage nytt bein av kroppens egne celler? Det prøver tannlege Cecilie Gudveig Gjerde å finne ut av i sitt doktorgradsprosjekt.

Ulykker, sykdom eller leppe/kjeve/ganespalte kan gjøre at man trenger å bygge opp nytt kjevebein. Man kan selvsagt hente bein fra andre steder på kroppen, men man har en begrenset mengde å gi fra seg, og i tillegg til et ekstra operasjonssår er det ikke alltid beinet oppfører seg slik man ønsker. Stamceller kan omdanne seg til hvilken som helst celle i kroppen, også til beinceller. Ved å dyrke stamcellene og så tilsette de rette ingrediensene kan resultatet bli et splitter nytt bein. På den måten kan Cecilie gi mennesker smilet tilbake!

Julie Ane Ødegaard

Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen

I høst er det valg. Igjen. Det er mye snakk om at mange ikke stemmer, men det er  jammen mange som gjør det også. Hvorfor velger du å møte opp på din gamle gymsal og delta? Fordi det er gøy? Fordi du vil påvirke resultatet? Fordi du gjør plikten din? Eller kanskje fordi du lærte det på skolen?

Når du tenker etter, hva lærte du egentlig på skolen om det å delta i valg? Tankene går til skolevalget, til skoledebatten der ungdomspolitikere diskuterte.  Skolevalgene har spredt seg gradvis de siste 70 år til å nå inkludere alle videregående skoler i Norge, men ingen har forsket på hva de egentlig formidler til nye generasjoner.

Julie bruker statsvitenskapelige teorier om motivasjon for valgdeltagelse til å analysere hva ungdom lærer om valg i skolen.  Med utgangspunkt i feltarbeid belyser hun hvordan skolevalgene som en institusjon i den politiske opplæringen grunngir valgdeltagelse.

Camilla Hanquist Stokkevåg

Institutt for fysikk og teknologi, Universitetet i Bergen

Camilla jobber for mer skånsom kreftbehandling i sitt doktorgradsprosjekt. Strålebehandling er et av våre viktigste våpen i bekjempelse av kreft, men kan i mange tilfeller også medføre bivirkninger. I sjeldne tilfeller kan strålebehandling knyttes til dannelsen av ny kreft og kunnskap om hvordan stråling påvirker kroppen er viktig for å begrense slike uønskede effekter. Særlig er dette viktig for barn og unge som har utsikter til et langt liv etter sykdommen.

Camillas felt er medisinsk fysikk og hun undersøker hvilke teknikker som skjermer pasienter best mot ny kreftsykdom etter stråle-behandling.

Katina Dingtorp Handeland

NIFES

Har du tenkt på at maten du spiser er viktig for at hjernen din skal utvikle seg og fungere optimalt? Det er faktisk sant, og for barn og unge er det spesielt viktig at den voksende hjernen får de næringsstoffene den trenger. Forskningsstudier har funnet sammenhenger mellom hva barn og unge spiser og deres karaktersnitt, læringsevne, oppførsel og prestasjoner senere i livet! Det er spesielt næringsstoffene jern, jod, D-vitamin og omega-3 som er viktige for hjernen. Dessverre spiser endel barn og unge for lite av disse. Derfor har vi denne våren gitt elever fra åtte skoler i Bergen sunn skolemat eller kosttilskudd for å se om det gjør dem flinkere til å utføre en vanskelig konsentrasjonstest, hvor man skal finne så mange «d’er» som mulig på kort tid. Tror DU skolematen eller kosttilskuddet påvirket konsentrasjonsevnen til elevene? Følg med meg i Forsker Grand Prix og finn det ut!

Solfrid Raknes

Uni Research

Kan selvhjelpsmateriell være nyttig for å bedre ungdoms psykiske helse? Spørsmålet er utgangspunkt for forskningen til Solfrid Raknes. Psykiske lidelser er av samfunnets største problemer både med tanke på hvor mange som rammes, sykdomsbyrde og økonomi. Kognitive atferdstiltak (KAT) har vist seg å være effektive som forebygging og behandling, men de færreste unge som utvikler psykiske helsevansker får hjelp. Langvarig samtaleterapi er kostnadskrevende å spre og mange unge ønsker ikke å gå lenger enn høyst nødvendig i behandling. Bruk av selvhjelpsmateriell i lavterskeltiltak kan være èn måte å nå ut til flere unge med KAT på, men hjelper det?

Solfrid ser nærmere på bruk av selvhjelpsmateriell kombinert med korttids samtale-behandling for unge. Hun har bakgrunn som psykolog, kognitiv terapeut og fagskribent. Nå forsker hun og teamet bak henne på om bruk av selvhjelpsmateriell i behandling av ungdom er nyttig, og hvordan selvhjelpsmateriell kan brukes for å hjelpe ungdom til å snakke mer vennlig og støttende til seg selv når livet er vanskelig.

Kristoffer Brodwall

Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen

Omkring 1 % av norske nyfødte har en medfødt hjertefeil, men kun for få av dem kjenner vi årsaken. Dette er tema for doktorgraden til Kristoffer Brodwall.

Brodwall går nå gjennom fødselsregisteret. Her  noteres alle barn som blir født i Norge. Ved bruk av personnumre og kobling mot opplysninger fra diagnoseregistre, kartleses hjertefeilene. En rekke spørsmål kan besvares: Disponerer sykdommer hos mor eller ulike  medisiner brukt av mor, for hjertefeil? Er hjertefeil vanligere i noen fylker enn andre? Får noen familier ekstra mange barn med hjertefeil?

Tone Aspevik

Nofima/Institutt for biologi, Universitetet i Bergen 

Vi trenger å utnytte matproduksjonen bedre! Kan laksehoder være løsningen? Dette forsker Tone på i sin doktorgrad. Hun lager proteinpulver av hoder og ryggrader fra laks og håper at det til slutt skal smake så godt at det kan få en plass på matfatet vårt. En av hovedutfordringene er nemlig at når fiskeproteinene kuttes opp i mindre deler smaker de bittert. Det gjelder å finne den perfekte miks av proteinbiter av forskjellig størrelse og sammensetning for at fiskepulveret skal kunne brukes i for eksempel sportsdrikker og ernæringstilskudd.

CREW

Forsker Grand Prix hadde ikke vært mulig hadde det ikke vært for innsatsen til (øverst fra venstre):

Aleksander Valestrand, Kommunikasjonsrådgiver ved Haukeland Universitetssykehus

Ingvill Rosenlund, Skuespiller og teatercoach

Per Gunnar Lunde, Kommunikasjonsmedarbeider ved CMR

Gunn Janne Myrseth, Kommunikasjonssjef ved CMR

Elin Skaar, Kommunikasjonsrådgiver ved UiB

Per Olav Sølvberg, Produsent

Ikke med på bildet: Silje Vik Pedersen, Leder for Forskningsdagene i Bergen 

Alle foto: Øyvind Ganesh Eknes