PROGRAM ROTUNDEN

PROGRAM ROTUNDEN

«Han er fin langt i frå, men langt i frå fin!»

Tid: 19.15

Denne litt slemme karakteristikk kunne ein kanskje høyre om folk før. Men den passar veldig godt på Big Boss Blue, den 3 meter lange blåstålen som er laga av havplast. Han tar det ikkje som ei fornærming, men som eit kompliment for eit vellukka opplysnings-oppdrag! For han er fin, fargerik og frodig. Men når du ser nærmare etter kjenner du gjerne att ein brus-kork, ein lighter, ei gamal strandleke og … ein gaffel?! All plasten som er brukt for å skapa Big Boss Blue er samla inn langs strendene på Bømlo og sett saman av ei gruppe kunstnarar. Ein kan bruka kunst for å skapa haldningar og engasjement om havhelse. Kunst kan nemleg snakka direkte til hjarta via kjensle-språket, utan å kaste vekk tida på ord.

Janne Iren Robberstad, stipendiat ved Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet

Global warming has moved marine species poleward during the past century. Will the Arctic regions become “the land of milk and honey” under future climate change?

Tid: 19.45

Marine organisms have their specific temperature tolerances from tropical species that thrive in temperatures above 30 ˚C to Arctic species that thrive in temperatures below 0 ˚C. Global warming during the past 20th century has displaced marine organisms from Equator towards the Poles. Global warming is accelerating during the present century. Will the trend of poleward displacement of species also accelerate in the same manner?

Svein Sundby, forsker ved Havforskningsinstituttet

Se torsken! – Om torsk, torskens genom og miljøgifter

Tid: 20.45

Atlanterhavstorsk (Gadus morhua) er vår mest verdifulle fiskeriressurs. Den finnes i hele det nordlige Atlanterhav, med kystnære bestander på begge sider av Atlanterhavet, og en stor bestand av skrei i Barentshavet. Denne bestanden gyter i Lofoten-Vesterålen, noe som gjør den svært utsatt hvis dette området blir åpnet for oljeutvinning. Kysttorsken er stasjonær og dermed utsatt for forurensning fra kystnær industri og urbane utslipp. Den er derfor mye brukt som indikatorart for miljøforurensning i Europa, blant annet gjennom OSPAR-konvensjonen. Torskeleveren er svært fettrik, noe som gjør at lipofile miljøgifter hoper seg opp her. I dCod 1.0-prosjektet undersøker vi hvordan torsken responderer på miljøgifter på ulike nivå, ved å ta utgangspunkt i kunnskap om torskens genom.

Anders Goksøyr, professor ved Institutt for Biovitenskap (BIO), Universitetet i Bergen

Torsk, fisker og draug

Tid: 21.15

Torsken gjorde det mulig å bygge nasjonen Norge. Verdiene ble skapt gjennom fiskernes slit i verdens farligste yrke. Uten værmelding og redningsskøyter kjempet fiskerne mot elementene. Synet av draugen seilende i sin halve båt, betydde den visse død.

Andreas Steigen, førsteamanuensis ved Institutt for Biovitenskap (BIO), Universitetet i Bergen