Program 16. september

Program 16. september i Universitetsaulaen

Bolk 1 – Bærekraftig utvikling

Kl. 09.00 til kl. 11.00
Bærekraftig forbruk – gapet mellom gode intensjoner og faktiske valg. 

De fleste forbrukere vil si at de ønsker å ha et mer bærekraftig forbruk – men vi vet at det er et gap mellom det folk sier at de ønsker å gjøre og det de faktisk gjør. Det finnes altså mange barrierer mot å velge «grønne» alternativer i markedet, selv om forbrukerne ønsker å bli mer «grønn». I dette foredraget får du innsikt i hvordan forskningen forklarer dette gapet mellom gode intensjoner og faktiske valg.

Siv E. Rosendahl Skard, førsteamanuensis ved Institutt for strategi og ledelse, NHH

Foto: Marte Haave

Er mikroplastproblemet overdrevet?

Mikroplast er en usynlig miljøtrussel vi har blitt kjent med gjennom avisoverskriftene de siste ti årene.

Mange mener mye om denne nesten usynlige faren. Media skriver med store bokstaver, eller avviser det hele som hysteri eller kanskje som en tapt sak som ikke kan løses.

Kan det bli mer plast enn fisk i havet? Vil all plast i havet ende på vår middagstallerken? Spiser du plast tilsvarende vekten av et kredittkort hver uke? Hva gjør egentlig plasten når den kommer inn i kroppen vår?

Frykt, usikkerhet, antakelser og dårlige data florerer.

Marte Haave skal vise bilder og video fra skjærgården utenfor Bergen, snakke om utfordringene med plast og noen nye studier som har sett på mikroplast i maten, og hvordan forskerne nå jobber for å forstå – og løse – problemet.

Marte Haave, forsker II ved NORCE

Er du bekymret for klimaendringene?

Hvorfor er noen mer bekymret for klimaendringene enn andre? Hva kan være årsaken til at folk i Norge generelt er mindre bekymret enn folk i mange andre land? Thea Gregersen bruker forskningsresultater og psykologiske teorier for å finne svar på disse spørsmålene. Vi skal blant annet snakke om hvordan vi blir påvirket av andre mennesker, våre egne verdier og hvor fjernt vi opplever klimaendringene.

Thea Gregersen, stipendiat ved Senter for klima og energiomstilling (CET) og Institutt for samfunnspsykologi, UIB.

Bærekraftig fiskefôr

Hvordan kan oppdrettsnæringen bli mer bærekraftig? Kan matavfall eller insekter bli til fôr til laksen? Dette er spørsmål Nina Liland jobber med til daglig. Hun forsker på sirkulær økonomi og nye råvarer til fiskefôr.

Nina Liland, forsker fra Havforskningsinstituttet

Bolk 2 – Vitenskap, entreprenørskap og teknologi

Kl. 12.00 til kl. 14.00
Stemmen som instrument. Medisin møter kunst.

Ved hjelp av teknologi har sangopplæringen tatt til nye høyder. Professor i fysioterapi Ola Røksund vil sammen med operasanger Hilde Sveen og overlege og dr. Maria Vollsæter vise hvordan et kamera har bidratt til at sangstudenter får bedre kontroll over stemmen og når nye toner.

Ola Røksund, professor ved Høgskulen på Vestlandet

Foto: ArtTower fra Pixabay

Samfunnsbygging- kanskje fremtidens kuleste dataspill?

Anne Sofie Bjelland er sivilingeniør innen byggeteknikk og arkitektur og jobber som høgskolelektor ved Høgskulen på Vestlandet. Hun skal gi et innblikk i hvordan samfunnet bygges rent fysisk, og hvordan dette blir mer og mer som et dataspill.

Anne Sofie Handal Bjelland, høgskulelektor ved institutt for byggfag, Høgskulen på Vestlandet

Hva har Hunger Games og Pokémon Go til felles?

De er begge gode eksempel på det vi kaller maskinsyn! For har du noen gang tenkt over hvordan Snapchat «leser» ansiktet ditt? Hvem har bestemt hva som er «pent» eller «artig» når du legger på et filter? Hvem eller hva er det som gjemmer seg bak overvåkningskamera? Ragnhild Solberg forteller om hvordan hun forsker på dataspill og science fiction for å finne svar på disse spørsmålene.

Ragnhild Solberg, doktorgradsstipendiat på prosjektet “Machine Vision in Everyday Life” ved institutt for Lingvistiske, Litterære og Estetiske studier, Universitetet i Bergen

Antistoff og antigen passer til hverandre som hånd i hanske.

Immunrespons, antistoffer og piggproteiner

Da koronaviruset dukket opp i Bergen kastet man seg rundt og opprettet Bergen Covid-19 Research Group. Forskerne som ellers jobber med sykdommen influensa anvender det de kan om virus for å forstå hvordan immunforsvaret responderer på SARS-CoV2 viruset. Er din immunreaksjon forskjellig fra immunreaksjonen hos en annen? Forklarer det hvorfor noen blir veldig syk og andre ikke opplever et eneste symptom på koronainfeksjon?

Immunreaksjon er egentlig ganske enkelt å forklare, det handler i bunn og grunn om molekyler som tiltrekker hverandre, og atter andre molekyler som kommer inn i mellom og hindrer dem å binde til hverandre. Omtrent som et parforhold mellom mennesker.

Henriette Christie Ertsås fra Forskning Til Folket forteller om immunrespons, antistoffer og piggproteiner på en skikkelig low-tech flanellograf. Et yndet formidlingsverktøy fra søndagskolen. Dr. Kvakk Salver kommer dessuten innom og tilbyr antistoff-test. Akkurat den bør du være skeptisk til.

Henriette Christie Ertsås, Forskning Til Folket / Bergen Covid-19 Research Group / Influensasenteret, UiB