PROGRAM

SKOLEBESØK

Fra 23. til 25. september sender vi forskere ut til ungdomsskoler i Bergen og omegn. Programmet er på plass og vi har mye spennende å by på.

Frist for påmelding er 1. september.

PÅMELDING FOR SKOLER

Institutt for kunstfag, Høgskulen på Vestlandet

Kunstig intelligens og kreativitet

Visste du at generativ kunstig intelligens kan være en spennende samspillspartner når du skal designe dine egne logoer eller lage musikk? Vi inviterer dere inn som medforskere i kreative prosesser der vi sammen utvikler grafiske uttrykksformer og lydlandskap ut fra deres ideer til ferdig uttrykk.

Foto: Illustrasjon generert i samspill med ChatGPT pro for business.

Universitetet i Bergen

Musikk som verktøy for å forebygge skolefrafall

Dette innlegget fokuserer på hvordan musikk kan brukes som verktøy for å forebygge skolefravær. Musikk kan skape tilhørighet, motivasjon og mestringsfølelse hos elever som ellers kan ha utfordringer i skolehverdagen. Når elever får mulighet til å uttrykke seg gjennom musikk, enten ved å spille instrumenter, synge eller produsere egne låter, kan det bidra til økt engasjement og trivsel. Dette kan igjen redusere risikoen for at elever faller utenfor eller unngår skolen. Musikkaktiviteter kan også styrke sosiale relasjoner og bygge trygge fellesskap i klasserommet. Lærere kan bruke musikk som en integrert del av undervisningen for å gjøre læring mer variert og inkluderende. På denne måten kan musikk fungere som et forebyggende tiltak mot skolefravær ved å gjøre skolen mer relevant og meningsfull for flere elever. I tillegg kan samarbeid med musikkskoler og lokale kulturaktører gi elever nye opplevelser som styrker motivasjon, deltakelse og tilhørighet i skolemiljøet på en svært positiv måte.

Foto: Colourbox

NLA Høgskolen

Tap av biologisk mangfold: Hva gjør biller og skrukketroll for deg? Hvorfor fenger dyr mer enn planter?

Se en bille inn i øynene – med hurtighet som en friidrettsutøver eller talent til å grave som en gravemaskin. Møt skrukketrollet som puster med føttene og se hva som er likt sine kjente slektninger i havet – krabbe og hummer. Hva gjør biller og skrukketroll for deg? Elevene blir utfordret på dilemmaer ved tap av biologisk mangfold. Hvilke konsekvenser står vi egentlig overfor dersom det blir færre biller og de sjarmerende skrukketrollene dør ut? Bryr vi oss mer om dyr enn planter? Hva kan i så fall grunner til det være?
Elevene får mulighet til å granske barske biller i lupe og holde søte skrukketroll. Kanskje vi undersøker hvor egnet uteområdet til skolen er for skrukketroll og andre snodige smådyr.

Foto: Bjarte Aadland

Institutt for Klinisk Odontologi, Universitetet i Bergen

Tennenes reparasjon: fra skade til forskning

Hvorfor kan ikke tenner gro igjen slik huden gjør? I dette opplegget får elevene en enkel og praktisk introduksjon til tannhelse og hvordan tennene våre er bygget opp.
Gjennom hverdagsnære eksempler og et enkelt klasseeksperiment får elevene innsikt i hvordan kosthold og drikke kan påvirke tennene våre, og hvordan forskning brukes for å forstå og forebygge tannskader. Opplegget gir også en kort introduksjon til stamceller og kroppens reparasjonssystem.

Foto: UiB

Universitetet i Bergen/ Forskning til Folket

Kunnskap om Kreft gjennom Kunst

Populærvitenskapelige aktiviteter der vi tilbyr kreftvitenskap på universitetsnivå, formidlet på en måte du intuitivt forstår uten lang vitenskapelig utdanning. Lag kreftprognoser for seks fiktive pasienter. Gjennomfør rebusløp der egen livsstil og diett får bryne seg opp mot helsemyndighetenes anbefalinger. Prøv deg som karsinogen og introduser mutasjoner i arvestoffet fullstendig etter innfallsmetoden. Slik tvinges man å tenke gjennom egne livsstilsvalg, forventninger til helsevesenet, genetisk determinisme og skjebnetro. Vi spør publikum hvordan myndighetene skal formidle helseinformasjon uten å forårsake helseangst. Mister folket tillit om det oppleves som skremsel og overformynderi? Videre risikerer elevene å møte på kreftcellen i egen person, og får kjenne på kroppen hvor vanskelig det er å motstå kreftcellens manipulerende evner og vinnende sjarm. Argumenter for å skifte livsstil og diett for å redusere kreftrisiko blir mer interessante når det handler om deg selv.

Varighet 1-3 timer avhengig av valgt opplegg.
Mer info https://lacta.w.uib.no/
Om tilbudt tidspunkt og type forestilling ikke passer finner du flere tilbud på https://forskningtilfolket.w.uib.no

Foto: Forskning til Folket

Forskning til Folket

Gjør unna en pandemi på en skoletime

Koronapandemien er over, men Ebolaviruset herjer, enn så lenge i et annet hjørne av verden. For å hjelpe befolkningen gjennom pandemien som har vært og pandemier som kommer tilbyr vi kunnskap om vaksine, virus og immunologi i form av brettspill. I koronaepidemien ble vi rammet ulikt enten gjennom smitte med viruset eller av tiltakene mot det. Spillerne får oppleve forskjellige pandemierfaringer gjennom øynene til barn og unge, personer i risikogruppe, eldre, vaksineskeptikere, ansatte på bar, lærere og helsearbeidere. Slike grupper blir gjerne satt opp mot hverandre i media, der barn og unge angivelig måtte ofres for at ikke eldre på sykehjem skulle smittes og dø. Spillerne får oppleve empati med barn og unge, personer i risikogrupper og eldre, så vel som vaksineskeptikere, isolerte og ensomme. Vi frister å bygge tillit til hverandre for krisetid, og tillit til de som skal ta avgjørelser til beste for fellesskapet.

Varighet 60 minutter pr. klasse.
Mer info her https://youtu.be/24GEz_sA8jg
Om tilbudt tidspunkt og type forestilling ikke passer finner du flere tilbud på https://forskningtilfolket.w.uib.no

CCBIO, Universitetet i Bergen

Stine Stamcelle finner seg selv

Hvordan får vi identitet? Hvordan finner cellen i kroppen ut hva den skal bli? Er den fullstendig underlagt genene sine, eller spiller andre faktorer inn? Hva med kosthold og fysisk aktivitet? Hva en stamcelle blir til avhenger av hvilke erfaringer og opplevelser den har i kroppen din. Et gitt sett gener kan resultere i en rekke ulike identiteter. Ta Stine stamcelle: hun finner seg selv – ikke bare én gang – men igjen og igjen. Du kan være med og bestemme hvem Stine skal bli – i rollen som hennes naboceller. Får hun oppleve trygghet, eller blir hun offer for ekstremisten CytoKen som ser fiender overalt og maner til krig blant cellene i kroppen? Et utrygt nabolag gjør Stine til en drittsekkcelle. Et trygt nabolag gjør henne til en nyttig samfunnsborger i kroppen.

Varighet 60 minutter.
Mer info her https://www.uib.no/ccbio/130288/stine-stamcelle-finner-seg-selv
Om tilbudt tidspunkt og type forestilling ikke passer finner du flere tilbud på https://forskningtilfolket.w.uib.no

Neuro-SysMed, Universitetet i Bergen

Den Tapte Toleransen

Immunsystemet har i oppgave å beskytte og holde oss trygge mot farer som truer kroppen utenfra, slik som bakterier. Men hva skjer når immunsystemet tror det er du som er fienden? I denne forestillingen blir immuncellene væpnet til tennene av en overivrig sjef. Etter lengre tids irriterende hjernekløe inviteres hæren av immunceller hele veien inn i hjernen. Cellen T-Reggae forsøker å roe gemyttene med sin digge Reggaemusikk, men må gi opp og gi etter. Skjer dette fordi det moderne mennesket har avsluttet en lengre tids samarbeidsavtale med nettopp bakteriene? Vi funderer på hvem som er fienden i historien om allergi og autoimmunitet. Publikum får spille celler og bakterier, og føle på kroppen hvor lett det er å bli manipulert inn i en konflikt, enten du er menneske eller celle. Det kreves nemlig innsats for å bevare toleransen for alt som er nytt og annerledes.

Varighet 60 minutter.
Mer info her https://forskningtilfolket.w.uib.no/den-tapte-toleransen-forestilling
Om tilbudt tidspunkt og type forestilling ikke passer finner du flere tilbud på https://forskningtilfolket.w.uib.no

Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen

GENETIKK; Hva arvet vi fra menneskene før oss?

Hvor like er vi foreldrene våre, resten av verden, og menneskene som kom før oss? Hva kan DNA-tester fortelle oss om hvor vi kommer fra, og hvorfor gir ulike tester ulike svar? Gjennom demonstrasjoner og praktiske oppgaver fører vi en diskusjon om genetisk slektskap, befolkningsgrupper, og hvordan forskere finner ut av folks opprinnelse.

Foto: UiB

Senter for klima og energiomstilling (CET)

2100: Velkommen til Bergens klimafremtid

Året er 2072. Den kraftigste stormen på 200 år er på vei rett mot vestkysten av Norge.
I Bergen får en familie livet snudd opp ned når stormvarselet går. Men dette handler ikke bare om ekstremvær – det handler om valg som har blitt tatt gjennom mange tiår.

Hvordan gikk det egentlig? Klarte folk å samarbeide, eller ble konfliktene bare verre?

Bli med Tonje (15) i år 2100, når hun prøver å finne ut hva som skjedde med familien den dramatiske vinteren i 2072.

Foto: CET

VID vitenskapelige høgskole

Hva vil det si å være gammel?

Har du tenkt på hvordan det vil bli å være gammel? Det vil jeg si noe om basert på boken «Det er ingenting som varer evig». I min forskning har jeg samlet inn eldres livsfortellinger og sett på hvorfor det er viktig å forstå livserfaringene. Jeg vil kort presentere fra intervjuer med seksti eldre personer, som deler minner fra barndom, ungdomstid, voksenlivet og familie, til nåtidens situasjon i alderdommen. Ingen mennesker er bare det du ser, inne i den gamle mannen eller damen er det en person med et langt og rikt liv. Selv om kroppen er blitt gammel og skrøpelig, så tenk at der inne finnes en ungdom som har drømmer og håp, gleder og sorger. Gjennom et langt liv er det mange erfaringer som bidrar til god helse og en fin alderdom. Eldres livsvisdom og tilbakeblikk kan lære unge mennesker om hva som har vært viktig for dem.

Foto: Copilot