Her finner dere programmet og påmelding til skolebesøk. Alle oppleggene kan tilpasses en skoletime. I påmeldingsskjema melder dere inn antall elever, da det er viktig for oss å vite om det er en klasse som er påmeldt eller et helt trinn. I påmeldingsskjema finner dere datoene for når forskerne er tilgjengelig. I påmeldingsskjema vil det også stå hvilket trinn det passer for.
Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Bergen
Er det sammenheng mellom å pusse tennene godt og å ha friske lunger? Kan bakterier i munnen påvirke andre organer? Og hva kan vi gjøre for å hindre dette? Her vil dere få høre hvorfor munnhelsen er viktig for vår generelle helse og hvorfor tannpuss kan gjøre at du puster bedre.
Foto: Colourbox
CAMRIA (Vestnorsk forskningssenter for antimikrobiell resistens) – Forskning Til Folket
Har du hatt vondt i magen pga. frykt eller fordi noen er stygge mot deg? Har vi smerte i kroppen kan det virke som en god idé å ta medisin. Man kan for eksempel velge å ta antibiotika for å drepe bakterier. De er jo kjent for å lage sykdom. Men kroppen din er et økosystem bestående av flere enn deg selv. Du er kun én art blant tusen i din egen kropp. Skal du praktisere bærekraftig livsførsel gjelder det ikke bare å bevare miljøet ute i verden, man må også ta hånd om miljøet inni seg.
Om tilbudt tidspunkt eller tema ikke passer finner du flere tilbud på https://forskningtilfolket.w.uib.no
Foto: Forskning Til Folket
Institutt Idrett, Kosthold og Naturfag ved Høgskulen på Vestlandet
Skolen skal legge til rette for læring innenfor det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring ved å gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse. I skolefaget mat og helse handler tverrfaglig samarbeid om å gi kompetanse om matvalg og matvarer som gir grunnlag for god helse. Gjennom prosjekt skolehage som tverrfaglig samarbeid i skolen gir det kompetanse innenfor alle skolefag og fremme gode matvalg og matvaner som kan bedre folkehelten og gi livsmestring.
Foto: Colourbox
Institutt for sikkerhet, kjemi- og bioingeniørfag ved Høgskulen på Vestlandet
Universet, slik som vi kjenner det, er bygget opp av grunnstoffer og det finnes godt over 100 slike stoffer. Atomene fra ett grunnstoff har samme kjemiske egenskaper, men disse skiller seg fra egenskapene til atomene av et annet grunnstoff. Noe av det som er spennende med grunnstoffene er at de kan inngå i forbindelser med hverandre og lage nye stoffer med helt andre egenskaper. Bli med på en naturfagstime utenom det vanlige, og en vandring i det periodiske systemet og sammenhengen mellom ulike kjemiske bindinger og og energier. Jarle Diesen guider dere rundt i kjemiens fascinerende verden og, og her blir du bedre kjent med noen av grunnstoffene, deres kjemiske forbindelser og betydning i det grønne skiftet.
Institutt for fremmedspråk ved Universitetet i Bergen
Do you know more than one language or language variety? Did you know that according to research conducted at the University of Bergen, all students in Norwegian school can be considered as multilinguals? They learn a variety of Norwegian (Bokmål or Nynorsk) or Sami and English from the first school year.
Around 75% of the students decide to learn an additional foreign language from grade 8 and most students with immigrant backgrounds, or born to parents with immigrant backgrounds, know further languages than those taught in the school context. In addition, everyone uses and understands different dialects. And did you know that young people who consider themselves ‘multilingual’ tend to perform better across a wide range of subjects at school, regardless of whether they are fluent in another language? So: Isn’t it the right time to help students identify themselves as multilinguals?
Passer best for engelsk klasser, da opplegget vil foregå på engelsk.
Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen
Korleis veit forskarar korleis klimaet endrar seg? Klimaforskarar brukar modellar til å varsle framtida, men kva gjer ein slik modell? Og korleis byggjer forskarane den? Lær meir om dette med Lego-spelet Klimaets Mektigste Modeller! På Forskningsdagene besøker vi fra Bjerknessenteret dere, og lærer deg korleis du speler. Saman med laget sitt bygger elevane ein modell av jordkloden vår, og lærer det grunnleggende om klimasystemet og klimamodeller. Du kan også gå eit steg høgare, og bli ein del av ein klimasupermodell! Supermodellering er ein ny teknikk brukt av forskarar for å kombinere fleire klimamodellar, og la desse arbeide saman som eit lag, ved å dra nytte av kvarandre sine styrker. Vi håper at dette spelet kan bli eit enkelt verktøy for at lærarar kan å engasjere og hjelpe elevane sine til å forstå meir om klimasystemet vårt, og korleis vi arbeider med klima(super)modellar.
Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Bergen
Har du noen gang brukket et bein? Da fikk du kanskje gips på og så grodde det fint av seg selv. Det er ikke alle brudd som gror av seg selv – noen ganger er bruddet for komplisert, andre ganger er det sykdom i beinet og noen mennesker er født med for lite bein. Derfor prøver vi å lage bein på labben som kan settes inn for å hjelpe disse menneskene.
For å klare dette trenger vi menneskeceller og vi trenger noe cellene kan vokse på. Ikke minst trenger vi at cellene vet hva de skal gjøre – nemlig å lage bein!
Jeg forsker på dette og prøver å 3D-printe bein på jobben min!
Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag ved Høgskulen på Vestlandet
Hva kjennetegner et demokrati og demokratiske praksiser? Hvordan få kunnskap om hvordan ulike grupper og individer opplever tilværelsen og institusjoner i samfunnet? Undervisningsoppleggets formål er å gi elevene innsikt i forskning knyttet til demokrati og medborgerskap. Gjennom fortellinger og eksempler fra fortiden kan vi få kunnskap som kan bidra til forståelse for ulikhet og økt deltakelse. Elevene inviteres til å bidra med fortellinger/eksempler som de mener er viktige for å beskrive ungdomstid i 2023. Opplegget avsluttes med refleksjoner om hvilke fortellinger som er viktige at fortelles – og hvorfor.
CCBIO – Forskning til folket
Hvordan tenker en kreftcelle? Kanskje tankegodset ikke er så fullstendig fremmed for det moderne mennesket, inkludert de av oss som kommer seg opp og frem på andres bekostning, samfunnets kreftsvulster. Kreftcellens tragiske skjebne skyldes ekstrem selvopptatthet, den ødelegger både sin vert og seg selv. Den lengter tilbake i evolusjonen til den gang den var et encellet dyr, og ikke hadde naboceller å ta hensyn til. Men kroppen på mikronivå og samfunnet på makronivå fungerer bare når bestanddelene innser at de er gjensidig avhengig av hverandre, og er villig til å leve kollektivt.
Om tilbudt tidspunkt eller tema ikke passer finner du flere tilbud på https://forskningtilfolket.w.uib.no
Foto: På Høyden
Avdeling for Lærerutdanning ved NLA Høgskolen
Elevene utfordres til å tenke og konkret arbeide med hvordan kreativitet og stå-på vilje er vesentlig for å legge til rette for en god fremtid for alle. Elevene har store skapende ressurser og vi skal gjøre aktiviteter hvor elevene ser hvor viktig det er å tenke nytt og ikke gi seg. Elevene sine ferdigheter og kunnskap og vilje til å gjennomføre er avgjørende for en bærekraftig fremtid. Ønsket er å motivere og stimulere elever til å ønske en god fremtid for alle.
Foto: Colourbox
Kunnskap om Kreft gjennom Kunst ved Universitetet i Bergen
Prosjektet «Kunnskap om Kreft gjennom Kunst» frister å nå folket ved å tilgjengeliggjøre informasjonen uten å sensasjonalisere. Vi tilbyr naturvitenskap på universitetsnivå formidlet på en måte folket kan forstå intuitivt uten lang vitenskapelig utdanning. Publikum får innblikk i hvordan kreftprognoser lages, og kan delta i aktiviteter der egen livstil og diett får bryne seg opp mot anbefalingene fra helsemyndighetene. Argumentene for å skifte livstil og diett i kampen mot kreftutvikling blir mer overbevisende når vi kan underbygge med vitenskapelig funn forklart på en måte dere forstår. Når vi røper hvilke livstil- og diettkoblede epigenetiske forandringer som gjør cellen tilbøyelig til å bli kreftcelle skjønner dere hvilken innflytelse dere faktisk har over egen helse.
RKBU Vest, NORCE Research
Seksuell trakassering ser ut til å vere utbreitt i ungdomsskulen, men kvifor har ikkje MeToo kome til norske ungdomsskular? I dette foredraget skal ein forskar frå Regionalt Kunnskapssenter for Barn og unge (RKBU-Vest) ved NORCE research snakke om forskinga som er gjort på dette, og elevar og lærarar skal få prøve ut ein metode som handlar om korleis dei kan bli betre til å oppdage trakasseringa som skjer i ungdomsskulen.
Illustrasjon: Therese Eide
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen
Du har sikkert hørt ordet «personvern» og «personopplysning» mange ganger før. At Facebook, TikTok eller Snapchat bruker våre personopplysninger til å for eksempel tilby oss persontilpasset reklame. Det er vel neppe tilfeldig at du får reklame for skoene du har tenkt å kjøpe for 20. gang. Du kjenner godt til «cookies» eller informasjonskapsler som du av og til er tvunget til å godkjenne for å åpne en eller annen webside. Da bes du kanskje om å «samtykke» til bruk av cookies. Websiden påstår at det er for ditt beste, du får en bedre «brukeropplevelse». Hva betyr det egentlig? Har de lov til dette? Og hvem er «de»? Hva personopplysning er egentlig for noe og hvorfor er personvern så viktig? Hvilke regler som gjelder når noen behandler informasjon om oss og hva vi kan gjøre for å beskytte oss bedre?
Foto: Pixabay
CCBIO ved Universitetet til Bergen
Hvordan får vi identitet? Er vi underlagt genene våre, eller spiller opplevelser og erfaringer en rolle? Hva skjer om du vokser opp i et samfunn preget av konflikt? Kan hende blir du mistenksom og konstant på vakt. Slik er det med cellene inni kroppen din også. En celle med et gitt sett av gener kan ha en hel rekke ulike personligheter, og dessuten skifte identitet mitt i livet. Ta Stine stamcelle: hun finner seg selv, ikke bare én gang, men igjen og igjen. Støter hun på en konflikt i form av en betennelse, forandrer hun seg og blir en helt ny celle. Du kan være med å bestemme identiteten til Stine Stamcelle i rollen som nabocellene hennes. Vi vet at et cellesamfunn i fred og fordragelighet hindrer en kreftcelle å utvikle seg til svulst. Behandler du kroppen din med omtanke gjør du det vanskelig for kreftcellen å leve i deg.
