FORSKER GRAND PRIX 2025 – Forskningsdagene i Bergen

FORSKER GRAND PRIX

Ti forskere. Fire minutter. Én vinner.

Den 17. september var det klart for Forsker Grand Prix Bergen i Mimes Brønn på Høgskulen på Vestlandet.

Etter at alle ti forskere hadde fått fire minutter hver til å engasjere publikum og dommere, var det Åshild Johansen (UiB), Rebekka Frøystad (UiB) og dommernes wild-card Nina Hecej (UiB) som stod igjen i gullfinalen.

Det var Rebekka og Åshild som stakk av med første- og andreplassen i årets formidlingskonkurranse, og gikk dermed videre til den nasjonale finalen som var i Oslo 25. september. Det ble dessverre ingen seier i årets nasjonale finale, men derimot en innholdsrik kveld med en spennende konkurranse.

Vi gratulerer Rebekka Frøystad for seieren i Forsker Grand Prix Bergen, takker for i år og ser frem til Forsker Grand Prix 2026!

SENDINGEN SER DU HER

Previous Next

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25

Foto: Eivind Senneset

Kandidatene 2025

Institutt for Klinisk Psykologi, Universitetet i Bergen

Oda Bugge Kambestad

Forskning på lys og følelser

Jeg forsker på hvordan lys påvirker følelsene våre. Selv om lysterapi er i vinden, vet vi overraskende lite om forholdet mellom lys og følelser.

Målet mitt er å undersøke hvordan lys kan hjelpe personer med demens til å tolke og reagere bedre på følelser. Over 90% av personer med demens opplever symptomer som angst, depresjon, rastløshet, og til og med hallusinasjoner, spesielt i skumringstimen. Denne økningen av symptomer i skumringstimen gjør oss nysgjerrige på om lys kan fungere som en effektiv intervensjon.

For å finne ut mer, har vi i forskningsprosjektet ENLIGHT utviklet et unikt eksperiment der unge og eldre deltakere eksponeres for fire ulike lysbetingelser: rødt, hvitt, blått og dempet belysning. Hver deltaker tilbringer tre timer i vårt lyslaboratorie på fire separate dager. Der gjør de oppgaver som kan fortelle oss noe om hvordan de tolker og reagerer på forskjellige følelser i de ulike lysbetingelsene.

Så langt har vi observert at deltakerne våre blir mer sensitive for negative følelser i blått og hvitt lys, mens de viser økt fokus i hvitt lys. Når det gjelder triste ansikter, reagerer deltakerne våre kraftigere på disse i lysere forhold, noe som indikerer at lyset rundt oss påvirker vår evne til å oppfatte og håndtere følelser.

Ved å forstå hvordan lys påvirker oss, håper vi å finne enkle og effektive måter å forbedre livskvaliteten til personer med demens. Hvis de kan forstå følelsene sine og andres bedre, vil de føle seg tryggere og ha det bedre.

Institutt for informatikk, Universitetet i Bergen

Morten Blørstad

Hvordan lærer en maskin, og kan vi stole på hva den lærer?

Maskinlæring brukes i alt fra å tolke røntgenbilder til å sette priser på forsikring. Teknologien har stort potensial, men også noen viktige svakheter: Den kan være ustabil, lettlurt, og glemme tidligere erfaringer når den lærer noe nytt.

Skal vi kunne stole på maskinlæring i viktige samfunnsoppgaver, må vi forstå hvordan læringen faktisk skjer og hvordan den kan forbedres.

Jeg forsker på de grunnleggende mekanismene bak maskinlæring: Hvordan datamaskiner lærer av eksempler, og hvordan vi kan gjøre denne læringen mer pålitelig.

Målet er å bygge modeller som ikke bare lærer riktig, men som også vet når de er usikre, tåler forstyrrelser, og kan lære kontinuerlig uten å glemme det de allerede kan.

Dette er grunnforskning, men helt avgjørende for at kunstig intelligens skal kunne tas trygt i bruk i samfunnet.

Bilde av Anna som holder en kopi av en hjerne

Institutt for biomedisin, Universitetet i Bergen

Anna Abrahamsen

Visste du at hukommelsen er avhengig av eit lite protein?

ARC er eit av dei viktigaste proteinene i hjernen vår. Uten da, kan me ikkje danna nye minner. ARC er aktivt kvar gong du lærer noko nytt – om da er eit språk, ein dans eller namnet på ein ny kollega.

Men me veit framleis ikkje korleis ARC verkar. Dette kan vere ein nøkkel til å forstå kva som skjer når minnet sviktar. I sjukdommar som Alzheimer og schizofreni er ARC påverka, men korleis, og kvifor?

Tenk deg ei framtid der din nærmaste får Alzheimer-diagnose. Men det finst en ARC-vaksine og dei vil bli heilt frisk att!
For å kome dit, må me skjøna ARC på det minste nivået. Men korleis kan ein studera noko så lite som eit protein i hjernen?

I min forskning bruker me levande hjerneceller i skåler. Med avansert mikroskopi visualiserer me korleis ARC beveger seg og samhandler med andre molekyler. Me kartlegger ARC sitt liv i sanntid.

Målet? Å bygga kunnskapen som trengs for å utvikle morgendagens behandling for hjernesykdommer.

Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen

Nina Hecej

My research focuses on landslides (skred or ras), one of the most common natural hazards in Norway. These represent sudden downhill movements of soil, rock, or debris. Their occurrence is quite natural in such steep and water-rich landscapes as Norway’s. However, when they hit roads, homes, or infrastructure, they pose a significant threat to society and property.

I am interested in knowing where, when, why and how landslides occur. This allows us to avoid building in landslide-prone areas and to design stronger and more efficient protections against them.

Most Norwegian landslides are driven by heavy or prolonged rainfall and snowmelt, though ground shaking and human activity can also trigger them. In our research, we aim to improve the accuracy of information on landslides in Norway by combining satellite and drone images (before and after each slide) with landslide ground-shaking from the Norwegian National Seismic Network (NNSN).

By having the exact timing and location of landslides, we can link their occurrence with different initiating factors and get a better understanding of what caused landslides and why they occurred. This helps our communities prepare better, plan smarter, and build safer.

Bilde av Nina som holder et bilde av et ras i en fjellside

Senter for diakoni og profesjonell praksis, VID Vitenskapelige høgskole

Evy Gangstø Steinseide

Helsepersonells kompetanse i håndtering av akutte tilstander hos eldre hjemmeboende

Alderdom er noe alle må forholde seg til, enten egen aldring, som pårørende, eller særlig som helsepersonell. Målet er at eldre skal bo hjemme, selv når de opplever sykdom og skrøpelighet. Men er hjemmesykepleien tilrettelagt for at dette skal gjennomføres forsvarlig? Får eldre den nødvendige hjelpen når de blir akutt syke?

Helsehjelp i møte med den akutte syke eldre omhandler å oppdage endring i tilstanden, men også å handle på denne endringen. En må ta en vurderinger og beslutninger på tiltak for å unngå forverring av tilstanden til pasienten eller i verste fall, sykehusinnleggelser og død. Kompetanse er da avgjørende. I hjemmesykepleien arbeider ulike profesjoner med variert og bred kunnskap, og på en vanlig vakt møter vi sykepleiere, helsefagarbeidere, og også assistenter uten formell helsefaglig utdannelse. Alle gruppene er like viktige på sin måte, og står i de daglige møtene med pasientene. Men, har de riktig kunnskap når de eldres helsetilstand blir akutt forverret?

Doktorgraden min har som hensikt å undersøke om de som arbeider i hjemmesykepleien har kompetansen til å vurdere akutt syke eldre, og hvordan de selv opplever å bruke sin vurderings og beslutning kompetanse i disse situasjonene.

Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Bergen

Åshild Johansen

Klarer vi snart å 3D-printe bein på laboratoriet?

Mitt mål er å 3D-printe bein på laboratoriet som kan hjelpe pasienter.

Det er mange mennesker som trenger en beintransplantasjon, for eksempel på grunn av traume, sykdom og medfødte tilstander. Gullstandarden er å transplantere pasientens eget beinvev, men denne behandlingen har flere ulemper for pasienten.

Det er en stor pasientgruppe som trenger en beintransplantasjon, og det ville bety mye for disse å få persontilpasset og nøyaktig 3D-rekonstruert beinerstatning. For å lage bein på laboratoriet trenger en stamceller, signalmolekyler og et biomateriale som gir 3D-struktur og blir et stillas for cellene til å vokse på. 3D-printing av biomaterialer gir mange fordeler når vi skal lage bein, blant annet når det kommer til presisjon og persontilpasning. I tillegg har vi i dag teknologi til å printe levende celler sammen med biomaterialer i en nøyaktig 3D-struktur.

Jeg forsker altså på nye biomaterialer til 3D-printing av bein. Sammen med disse biomaterialene printer jeg både stamceller som skal bli til beinceller, men også blodkarceller som skal danne funksjonelle blodkar. Dette er ny og spennende teknologi og kanskje klarer vi snart å 3D-printe ekte menneskebein!

Bilde av Åshild som holder en hodeskalle

Bilde av Kiri som holder en illustrasjon av et koronavirus

Institutt for helse og funksjon, Høgskulen på Vestlandet

Kiri Lovise Njøten

En stor andel av de som har hatt covid-19 opplever senplager, som utmattelse, tungpust og redusert fysisk kapasitet. Mange er så hardt rammet at de ikke lenger klarer å jobbe eller studere. Det er lite tilgjengelig behandling av long Covid, og mange opplever derfor håpløshet.

Haukeland universitetssjukehus og Helse i Hardanger har utviklet en ny behandlingstilnærming for flere langvarige tilstander, inkludert long Covid.

Dette er en konsentrert gruppebehandling som foregår over tre påfølgende dager, i tillegg til grundig forberedelse. Grunntanken er å hjelpe deltakerne til systematisk å endre hvordan de håndterer symptomene. Målet er å øke fleksibilitet og dermed også hvordan de fungerer i hverdagen. På sikt vil det kunne redusere symptomene.

Hvordan virker denne behandlingen, og kan vi si at det er håp for personer med long Covid? Dette er noe av det Kiri Lovise Njøten prøver å finne svar på i sitt doktorgradsprosjekt. Forskningen kaster lys over behovene til de som lever med long Covid, og bidrar til å utvikle en behandling som griper tak i funksjon fremfor symptomer.

Institutt for biovitenskap, Universitetet i Bergen

Ruben Schelbred Thormodsæter

Har du noen gang kjent på mye nerver når du sitter og tar en prøve? Tankene svirrer rundt, du tenker mer på alt som kan gå galt, fokuset er på feil sted og du føler du har glemt alt.

Du er ikke den eneste! Det heter test angst, og det er det jeg forsker på.

Jeg har sendt ut spørreundersøkelser, og fått svar fra 886 realfagstudenter på universiteter i Norge. Svarene, sammen med karakterene de hadde fra videregående, og på universitet, kan fortelle meg mye om hvordan test angst påvirker studentene gjennom semesteret.

Jeg har sett på om det er noen grupper mennesker som har mer test angst enn andre. For eksempel, kan test angst forklare hvorfor blant annet kvinner faller av realfagstudiene i større grad enn menn, selv om de har bedre karakterer fra videregående? Får man mer test angst av noen typer eksamen, og kan man lære å håndtere angsten?

Behovet for realfagskompetanse i Norge er stort. Men når vi ser at undervisningen, og kanskje spesielt eksamen gjør at ikke studentene får vist hva de er gode for, så krever det at vi forstår mer av årsaken – og det er det jeg prøver på.

Bilde av Rebekka som holder en kule av is

Institutt for geovitenskap, Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen

Rebekka Frøystad

Hvordan vil breene våre smelte i fremtiden og kan vi begrense smeltingen?

Jeg bruker datamodeller for å spå hvordan Folgefonna vil se ut om 80 år. Siden fremtiden kan utspille seg på mange måter, simulerer jeg breen med over 100 datasett der klimaet utvikler seg forskjellig.

Disse ulike fremtids-scenariene viser store variasjoner. Én ting er likevel klart: breen smelter fort og vil forsvinne helt om ikke klimaendringene begrenses.

Folgefonnas fremtid bestemmes altså av politikerne våre. Derfor forsker jeg også på hvordan de tar avgjørelser om utbygging av vannkraft. Mer fornybar energi vil begrense globale klimaendringer, men slike utbygginger har ofte en høy naturkostnad. Hva gjør norske politikere når naturvern kommer i konflikt med klimahensyn?

Jeg spør politikerne om de vil utnytte økt smeltevann fra breer til vannkraft. Mine funn er at de mest klimavennlige politikerne er mest negative til dette – nettopp fordi de ikke vil ødelegge naturen rundt breen.

Gjennom tverrfaglig forskning kartlegger jeg dermed både hvordan fremtiden vil se ut, og hvilke handlingsrom vi har til å påvirke den.

Avdeling for medisinsk genetikk, Haukeland universitetssjukehus

Andrea Fotland Krohn-Hansen

Vet kvinner hva de sier ja til når de tar NIPT?
Gravide kvinner over 35 år får i dag tilbud om Non-Invasiv Prenatal Test (NIPT) – en blodprøve som kan si noe om risikoen for trisomi 13 (Patau syndrom), 18 (Edward syndrom) eller 21 (Down syndrom). Men forstår kvinner egentlig hva testen innebærer? Tar de informerte valg – og hva skjer hvis svaret viser høy risiko?

Andrea Fotland Krohn-Hansen har i DIANA studien evaluert NIPT-tilbudet i helsevesenet. Målet var å undersøke om kvinner tar informerte valg, om de angrer etterpå, og hvordan de opplever et høy risiko NIPT resultat.

478 kvinner svarte på spørreskjema som måler informert valg. Resultatene viser at de fleste tar informerte valg – særlig hvis de er født i Norge og har sett Helsedirektoratets informasjonsvideo er et effektiv hjelpemiddel for kunnskap om NIPT. Ingen angret på at de tok NIPT.

Men når svaret viser høy risiko for trisomi, endres situasjonen. I dybdeintervjuer fortalte åtte kvinner om et krevende valg: å fortsette svangerskapet eller avslutte det. De etterlyser støtte, tydelig informasjon og samtale om de vanskelige valgene.

Studien viser at det er mulig å gjøre informerte valg om NIPT – men når valget blir vanskelig, er støtte fra helsepersonell helt avgjørende.