UNG 2016

Forskningsdagene UNG 2016

Torsdag 22. september var nærmere 700 elever fra videregående skoler i Hordaland samlet til Forskningsdagene UNG i Universitetsaulaen og på Studentsenteret. Dette var femte året vi arrangerte Forskningsdagene UNG, men vi hadde i år valgt å legge arrangementet på dagtid og å fokusere på foredrag og samtaler med forskerne. En prosjektgruppe med representanter fra flere av utdanningsinstitusjonene i byen stod for arbeidet med å utforme innholdet til arrangementet. Vi hadde også et tett samarbeid med lærere ved ulike videregående skoler, noe som gjorde at programmet var variert og passet for både realfag og samfunnsfagklasser.

Årets program var delt inn i fire bolker der hver bolk hadde et overordnet team. Det var totalt 23 spennende foredrag. Tema spant seg fra stressrelaterte plager til hvordan er det å komme som flyktning til Norge. Vi hadde forhåndspåmelding til alle bolkene og de fleste var fullbooket på forhånd. Vi har fått veldig positiv respons på årets program og dette er et format vi vil videreføre til neste år.

Foto: Øyvind Ganesh Eknes

Program 2016

BOLK 1 – STRESS OG PRESS

Sykt perfekt

Kroppspress, prestasjonspress, merkepress etc. HEVAS studien kartlegger helsevaner og stress blant skoleelever i Norge og andre Europeiske land. Data viser blant annet at dagens ungdom lever sunnere enn noen gang, Men samtidig rapporterer spesielt mange jenter om helseplager, stress og overdreven slanking.

Bente Wold, professor HEMIL-senteret, UiB

Bilde: Colourbox

Bilde: Colourbox

Stress, mestring og helseplager

Hva er egentlig stress og hva vet vi om stressrelaterte plager? Er det et nytt fenomen? Resultat av vårt travle ”urbane liv eller har det alltid vært slik? hvordan kan vi styre stressreaksjonene våre? Her vil vi invitere inn deltagerne (ikke nødvendig for å delta) til å kartlegge helseplager og ”stress” i forkant av arrangementet. Resultatene vil bli presentert sammen med resultat fra den generelle norske befolkningen og mennesker i andre kulturer.

Anette Harris, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnspsykologi, UiB

Er gutta flinkere til å konkurrere enn
jentene?

Gutter er langt mer villige til å konkurrere enn jenter, selv i Norge som er et av verdens mest likestilte land. Hva er årsaken til denne kjønnsforskjellen og hvilke konsekvenser har den for gutters og jenters valg av utdanning og deres karrierer senere i livet? Choice Lab på NHH har gjennomført økonomiske eksperimenter for å studere disse spørsmålene.

Professor Alexander W. Cappelen, Institutt for samfunns-økonomi og The Choice Lab, NHH

Bilde: Colourbox

Post Traumatisk Stress

Konsekvensene av traumatisk stress er omfattende og kompleks. Vi skal presentere noen preliminær funn fra studier av et utvalg av overlevende etter terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011. Spesielt skal vi se på omfang av psykiske lidelser, søvnforstyrrelser og stresshormoner målt hos de overlevende 24-36 måneder etter terrorangrepet.

Robert Murison, professor ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, UiB

Jakten på den perfekte kroppen.

Tidligere var bruk av anabole steroider noe som ble brukt innen idrett for å forbedre prestasjonene. I dag foregår mesteparten av denne dopingen utenfor idretten. Hva vet vi om hvorfor folk doper seg? Hvor mange doper seg og hvem er disse? Hva er konsekvensene av doping?

Ståle Pallesen, professor ved Institutt for samfunns-psykologi, UiB

Bilde: Rune Solberg

Musikkterapi

Hvordan kan musikk brukes som ressurs for barn og unge med barnevernserfaringer? Musikk er viktig for mange unge, men det betyr ikke at musikken representerer noe positivt. Vi vet for eksempel at endel Hip-hop tekster er rus- og voldsforherligende og at musikk kan knyttes til ekstremisme og terror. Musikkterapien er et fag som ser på hvordan musikk kan brukes på en konstruktiv måte i helse- og omsorgsarbeid. I innlegget til Krüger vil tema presenteres ved hjelp av teoretiske og praktiske eksempler.

Viggo Kruger, førsteamanuensis II ved Griegakademiet, UiB

BOLK 2 – MIGRASJON OG LANDEGRENSER 

Grensene i hodene våre

Hva er typisk norsk? Og hva er ikke-norsk? Er Norge en del av Europa? Og hva er i så fall typisk europeisk? Eller ikke-europeisk? Er innvandring virkelig en trussel mot norske og europeiske verdier? Grenser kan skille stater og kontinenter fra hverandre. Men de viktigste grensene finnes inne i hodene til folk og forandrer seg med tiden. Bli med på jakten etter de usynlige kulturgrensene mellom «oss» og «de andre».

Torgeir Skorgen , førsteamanuensis i Tysk ved Institutt for fremmedspråk, UiB  

Welcome to Norway!

Hva skjedde egentlig da flyktningkrisa kom til Hordaland? Hvilke forestillinger og erfaringer preger forholdet mellom dem som har fått et flyktningmottak i sitt nærmiljø og dem som bor på mottaket?

Susanne Bygnes, postdoktor ved Sosiologisk institutt, UiB

Bilde: Colourbox

Bilde: Tore Meek, NTB scanpix

Mennesker på flukt

Står vi ovenfor en tidsavgrenset flyktningkrise, eller er den pågående krisen et forvarsel på en langt mer uforutsigbar utvikling? Hvordan bør vi som samfunn og enkeltindivider møte mennesker som er på flukt, og hva gjør disse møtene med oss og samfunnet vi lever i?

Jan Reinert Karlsen, førsteamanuensis ved Senter for vitenskapsteori, UiB

Holbergprisen i skolen

William Thomas Middelthon fra Randaberg videre-gående skole, vant førsteprisen i Holbergprisen i skolen 2016 med forskningsrapporten «Venteromskultur». Forskningsprosjektet hans handler om å se nærmere på norsk venteromskultur som en sosial og kulturell situasjon. Hvordan oppfører folk seg på et venterom? Hvilke sosiale normer gjelder her? Hvorfor er folk så stille på venterommene?

William Middelthon, Holbergprisen i skolen-vinner 2016

Bilde: Marit Hommedal, Scanpix

Bilde: Colourbox

Hvordan få helsehjelp når du ikke har rett til å være i landet?

Ikke alle voksne og barn som lever i Norge har lovlig opphold. Hva skjer når de blir syke? Gjennom utdrag fra feltarbeid utført blant såkalte papirløse innvandrere i Norge gir innledningen et innblikk i hvordan statsgrenser kan følge mennesker i hverdagslivet, selv lenge etter at de er krysset.

Synnøve Kristine Nepstad Bendixsen, postdoktor ved Institutt for sosialantropologi, UiB

Hvor vanskelig er det å lære norsk? Språk som nøkkel til inkludering

Å kunne norsk er vesentlig for å bli godt integrert i Norge, men å lære norsk er vanskelig. Hva kan vi forvente av våre nye landsmenn, og hva bør vi gjøre for å hjelpe dem slik at de blir inkludert i fellesskapet?

Frédérique Brossard Børhaug, førsteamanuensis i pedagogikk, NLA Høgskolen Bergen

 

Bilde: Colourbox

BOLK 3 – HVOR GÅR GRENSEN?

Bilde: Colourbox

Positivt ubehag. Om spilleres opplevelser av kontroversielt innhold i dataspill.

Hvorfor oppleves Grand Theft Auto ofte som uproblematisk mens man spiller, mens spillet får kritikk for sitt voldelige innhold? Hvorfor får handlinger en ny betydning når de skjer i spill, og hva sier dette med spillehandlinger og spill som medium? Er alt ok så lenge det skjer i spill, eller finnes det en grense?

Kristine Jørgensen, førsteamanuensis ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB

Når grensene utfordres

«Everyone I Have Ever Slept With 1963 – 1995» har Tracey Emin kalt dette kunstverket. Navnene har hun skrevet inn i teltduken, så alle får vite hvem de er. Er det helt greit? Og er det «ekte vare»? Foredragsholderen er professor i kunsthistorie, og er opptatt av visuell kommunikasjon.

Siri Meyer, professor i kunsthistorie ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, UiB

Bilde: Colourbox

Det er ikke du som bestemmer hva du «liker» på FB!

Studier gjort på NHH  viser nemlig at vi «liker» i flokk, og dersom vennene dine liker noe på Facebook har du mye større sannsynlighet for å like det du også. Lær mer om hvordan det å studere flokk-mentalitet på FB kan gi oss svar på økonomiutfordringer i dagens samfunn.

Mathias Ekstrøm, postdoktor ved NHH

Mobbing på Nett

Hva viser egentlig forskningsdata om nettmobbing? En av de ansatte fra Olweus-gruppen i Uni Helse vil presentere forskning om nettmobbing blant ungdom.

Kyrre Breivik, forsker II ved RKBU Vest, Uni Research Helse

Bilde: Colourbox

Bilde: Colourbox

Fusk og fanteri blant forskere

Forskere lever under et konstant prestasjonspress om å levere resultater, spesielt i form av publikasjoner. Foredraget fokuserer spesielt på hvordan den akademiske kildehenvisningen kan misbrukes på kreative måter som det er vanskelig eller nesten umulig å avsløre. Hvordan kan kildehenvisninger brukes som sjekketriks?

Ole Bjørn Rekdal, professor ved Institutt for sosialfag og vernepleie, HiB

Hva er passe straff?

Hva er passe straff for en person som dreper en annen? Bør en som kjører for fort bli satt i fengsel eller få bot? Etter en kort introduksjon om norsk strafferett blir elevene i salen bedt om å si sin mening gjennom Kahoot. Er elevene enig eller uenig med landets dommere? Er de snillere eller strengere?

Morten Nadim, stipendiat ved Det juridiske fakultet, UiB

Bilde: Colourbox

BOLK 4 – GRENSESPRENGENDE TEKNOLOGI! 

Bilde: Shutterstock

Flyttbare vegger

Skulle du gjerne ha utvidet stuen hjemme slik at du fikk plass til hele vennegjengen i helgen? Om noen år kan dette bli mulig. Med modulerbare vegger kan du nemlig flytte på veggene innendørs etter humør og anledning. Ingeniørstudentene Espen Trøen og Erling Øyasæter vant Idémesterskapet i fjor med sine modulerbare vegger.

Anne Sofie Bjelland, høgskolelektor ved Institutt for byggfag ved HiB
Henrik Myreng Hauge, ingeniørstudent innen produksjonsteknikk ved HiB

Å trø over ei grense

Kan byggverk sprenge grenser? Dette foredraget handlar om å både fysisk og mentalt krysse grenser, og då snakkar me om grensa til naboen. Då Karoline Kalstveit skulle gjere diplomoppgåva si på Bergen Arkitekthøgskole, tok ho utgangspunkt i surfebygda Unstad, på Yttersia i Lofoten. Gjennom omgrepet liminalitet – henta frå sosial antropologiske teoriar om overgangsritualar, undersøkte ho bygda på fleire nivå. På Unstad fann ho spektakulær natur, ivrige surfarar og naboar som sikra eigedomane sine mot inntrengarar med metervis av gjerder. Resultatet blei ei vidareutvikling av gjerdeklyvaren, som blir brukt til å viske ut grenser, skape nye overnattingsplassar og lage nye møteplassar mellom naboane i bygda.

Karoline Kalstveit, Bergen Arkitekthøyskole

Nanoteknologi i medisinsk forskning

Legemidler kommer sjeldent uten bivirkninger, men kan ofte være livsnødvendige. Ved å pakke inn legemiddelet og levere det til riktig sted i kroppen, kan nanopartikler forbedre effekten. Her presenteres noen nanopartikler som brukes til å utvikle en terapi for Parkinsonssykdom og hvordan de kan levere legemiddelet til hjernen.

Maria Teresa Bezem, stipendiat ved Institutt for biomedisin, UiB

Havets transportbånd

Kaldt vann som synker ned i havet utenfor Norskekysten tar med seg både næringsstoffer og store mengder CO2. Vannet legger ut på en reise rundt jorden. I løpet av 1500-2000 år, og noen ganger enda mer, reiser vannet ned til Sydpolen, tar en tur innom innom Stillehavet og Det indiske hav, før det igjen returnerer inn i våre havområder som varmt vann i overflaten. Ingjald Pilskog er biogeokjemiker i Uni Research og Bjerknessenteret, og involvert i forskningsprosjektet Organic. I dette prosjektet forskes det på hvordan sporstoffer i havet beveger seg i dypet, og alle prosessene de er involvert i underveis. Bli med på en reise rundt jorden med havets store transportbånd!

Ingjald Pilskog, postdoktor ved UNI Research Klima

 

Bilde: NASA

Bilde: Øyvind Ganesh Eknes

En vandring i det periodiske system

Jarle Diesen guider oss rundt i kjemiens fascinerende verden og ser nærmere på noen av kjemiens store gjennombrudd. Du blir bedre kjent med noen av grunnstoffene, deres kjemiske forbindelser og betydning ved hjelp av en rekke fascinerende kjemi- og fysikkeksperimenter. Gjør deg klar for et forrykende show med knall og smell!

Jarle Diesen, førsteamanuensis ved Institutt for bio- og kjemiingeniørfag, HiB.