UNG 2015

Forskningsdagene UNG 2015

Fredag 25. september var nærmere 550 elever fra videregående skoler i Bergen samlet til Forskningsdagene UNG på Studentsenteret til UiB. Dette var fjerde året arrangementet fant sted. Forskningsdagene UNG var en del av Researcher’s Night 2015 og mottok støtte fra Forskningsrådet. En prosjektgruppe med representanter fra flere av utdanningsinstitusjonene i byen stod for arbeidet med å utforme innholdet til arrangementet.

Det var i alt 8 forskningsstasjoner med rundt 50 ansatte som elevene kunne delta på hele kvelden. Det skulle ha vært flere stasjoner, men grunnet sykdom måtte noen stasjoner trekke seg. Det var likevel god tematisk bredde, men vi savnet i år bredden blant institusjonene.

Årets foredragsprogram var todelt der en del av programmet var rettet mot realfagsklasser, mens den andre delen rettet seg mot samfunnsfag- og språkklasser. Det var i alt 9 spennende foredrag å velge mellom. Tema spant seg fra giftfrie matpakker til mat som metaforer. Vi hadde forhåndspåmelding til alle foredragene og de fleste var fullbooket på forhånd. Dette gjorde at det ble en jevnere flyt av elever rundt forskningsstasjonene. Dessverre var det en del elever som gikk hjem før de siste foredragene begynte, så vi vil se om vi kan gjøre noen endringer til neste år i forhold til tidspunkt for de siste foredragene.

Foto: Øyvind Ganesh Eknes

Program 2015

Giftfri matpakke, takk!

Vi forsøker å spise sunt og holde oss friske, men er vi alltid klar over hvordan ulike miljøgifter kan snike seg inn i maten vår? Stoffer som kan påvirke helsen vår slippes ut i miljøet og havner i næringskjeden. Til slutt ender de på tallerkenen vår. Noen stoffer brukes i emballasje og produksjon, og kan også overføres til maten vi spiser. Vi skal ta en titt på ulike kilder til miljøgifter og hvordan de kan påvirke både miljø og mennesker.

 Anders Goksøyr, professor ved institutt for biologi, UiB

Epidemier og vaksinasjon

Barnevaksinasjonsprogrammet  har vært en stor suksess. Tidligere døde mange barn av smittsomme barnesykdommer som nå er praktisk talt utryddet i Norge. Mange har ikke kjennskap til at barnesykdommer rammet hardt og krevde mange liv. I dagens samfunn handler vaksine om tro og følelse, ikke liv og død. I dette foredrag skal vi høre om gamle og nye epidemier og hvorfor vaksinasjon er grunnmuren i  dagens helsesystem.

 Rebecca Cox, professor, UiB.


Vaksiner og vaksinemotstand

Frykt for at vaksiner kan føre til autisme eller være farlige på andre måter, har gjort at noen foreldre nekter å vaksinere barna sine. Dette har ført til utbrudd av kikhoste og meslinger ulike steder i Europa og USA. Har disse foreldrene et poeng? Hvordan virker egentlig vaksiner? Kan de være farlige? Bør vi være redde for de ulike kjemikaliene i vaksiner? I dette foredraget vil jeg gå gjennom noen av de mest kjente påstandene rundt vaksiner og se om disse er basert på fakta og god vitenskap. Jeg vil også forklare hvordan vi lar oss lure av statistikk og tanketriks.

Gunnar Tjomlid, norsk blogger, foredragsholder og forfatter.

Grunnstoffene – universets byggesteiner

En av de aller største oppdagelsene innen natur­vitenskapen er det såkalte «Grunnstoffenes periodiske system» som ble framsatt av den russiske kjemikeren Mendeljev i 1869. Universet, slik som vi kjenner det, er bygget opp av grunnstoffer og det finnes godt over 100 slike stoffer. Atomene fra ett grunnstoff har samme kjemiske egenskaper, men disse skiller seg fra egenskapene til atomene av et annet grunnstoff. Noe av det som er spennende med grunnstoffene er at de kan inngå i forbindelser med hverandre og lage nye stoffer med helt andre egenskaper, deriblant maten vi spiser. Uten denne muligheten ville vårt univers bestått av en blanding av elementærpartikler og rene grunnstoffer. I dette foredraget vil du bli bedre kjent med grunnstoffene og noen av deres kjemiske forbindelser gjennom fascinerende demonstrasjoner.

Jarle Diesen, Førsteamanuensis, HiB.

Klimavennlig diett – Må vi slutte å spise biff?

Rundt 20 % av de globale klimautslippene kommer fra produksjon, transport og konsum av mat. Veksten i verdens befolkning og reduksjon av fattigdom krever en økning på 50 % i produksjonen av mat innen 2050. Men hva skal vi spise? Bli med på denne spennende debatten rundt hva dietten vår bør bestå av i fremtiden.

Førsteamanuensis Hans Peter Andersen og stipendiat Ingrid Ballo fra Institutt for geografi og Ivar Gaasland, førsteamanuensis ved Institutt for økonomi.

Mat som metafor

Metafor er å bruka ord i overført betyding. Alle brukar metaforar når dei snakkar. For eksempel er det vanleg at ord som eigentleg handlar om servering og inntak av mat, vert brukte for å snakka om kommunikasjon, t.d. «å servera ei løgn», «å få noe inn med teskei», «å tygga på forslaget». Vi skal sjå på kvifor vi snakkar i metaforar, og korleis metaforar hjelper oss til å forstå kompliserte saker, men òg på korleis metaforar kan lura oss.

Helga Mannsåker, stipendiat på Institutt for lingvistiske litterære og estetiske studier, UiB


«Si meg hva du spiser og kanskje jeg kan si hva du tror på»

For mange mennesker i verden i dag reguleres det de spiser av det de tror på. Man kan jo derfor spørre seg om det er Gud som bestemmer menyen? Eller om Buddha for 2500 år bestemte når på dagen det var lurt å spise og hvor ofte? Om maten kan gi god karma om den blir ofret til gudene først? Om det er sunt å være kristen? Og om koranen beskriver hvilke matemner vi bør spise for å leve sunt? Disse og mange flere spørsmål skal jeg prøve å gi dere et svar på.

Eva Lindhart, høgskolelektor, HiB.

Smaker du forskjellen?

Hvorfor velger du de kjente merkevarene når du er i butikken? De store selskapene bruker enorme summer på å få oss til å kjøpe deres produkter. I dette foredraget får du et innblikk i hvor påvirkelige vi forbrukere er, og hvilke knep selskapene bruker for å få oss til å kjøpe akkurat deres produkter. Men er det egentlig så stor forskjell på de kjente merkevarene og de billigere variantene? Under foredraget får du selv teste smaksløkene dine for å finne ut om du kjenner forskjell på produktene.

Leif Hem, professor, NHH.


The Hunger Games som religion for ungdom?

Bøkene og filmene om The Hunger Games har blitt en kjempesuksess verden over og regnes nå som mer populære enn Harry Potter-serien. I november kommer den siste filmen i serien. Tilsynelatende er The Hunger Games blottet for organisert religion og religiøse referanser. Likevel, under overflaten finnes et nettverk av religiøse undertoner og ladede symboler som på avgjørende vis driver fortellingen framover. I dette foredraget skal vi ta en kikk på The Hunger Games sitt religiøse univers og undersøke hvilke roller mat og kropp spiller i denne fortellingen.

Bård Eirik Hallesby Nordheim, førsteamanuensis NLA Høgskolen.