UNG 2014

Forskningsdagene UNG 2014

Fredag 26. september var nærmere 650 elever fra videregående skoler i Bergen samlet til Forskningsdagene UNG på Studentsenteret til UiB. Dette var tredje året arrangementet fant sted. Forskningsdagene UNG var en del av Researcher’s Night 2014 og mottok støtte fra Forskningsrådet. En prosjektgruppe med representanter fra flere av utdanningsinstitusjonene i byen stod for arbeidet med å utforme innholdet til arrangementet.

Det var i alt 16 forskningsstasjoner som elevene kunne delta på hele kvelden. De ulike utdannings-institusjonene var godt representert med rundt 70 ansatte. Det var god bredde blant stasjonene samtidig som årets tema, Kommunikasjon var godt synlig.

Elevene hadde i år 11 spennende foredrag å velge mellom. Tema spant seg fra kommunikasjon blant virvelløse dyr til Holbergs hemmeligheter. I år hadde vi innført forhåndspåmelding på alle foredragene og dette fungerte meget bra da de fleste var fullbooket. Dette gjorde også at det ble en jevnere flyt av elever rundt forskningsstasjonene. Vi kunne med fordel ha hatt enda flere samfunnsfaglige foredrag, da vi igjen la oss litt for mye på den naturfaglige linjen. Vi vil derfor gjøre noen endringer til neste år som sørger for at det blir enda mer attraktivt for samfunns- og språkfaglige klasser å delta.

I Egget hadde vi i to fullbookete foredrag før det var duket for Jan Hellesøe fra programmet ’Jeg fuckr med din hjerne’ eller ’Krøll på hjernen’ som det het da det ble sendt på NRK. Jan Hellesøes manipulerende evner ble denne kvelden kombinert med UiB forskeren Rune Mentzoni som forsker på hvordan hjernen din manipuleres når du spiller spill. Dette ble en kveld som elevene sent vil glemme.

Program 2014

Selvbilder. Fra helter og politikere til dagens selfies.

Hvordan har vi mennesker oppfattet oss selv gjennom historien? Og hva slags visuelle virkemidler har vært brukt for å fremstille dette selvet? Vi  ser på bilder av alt fra greske guder til popidoler og statsledere og ender opp med dagens selvportretter. Og hele tiden spør vi: hvem er det som bestemmer hvordan vi ser ut på bilder?

Siri Meyer, professor ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, UiB


Å se seg selv gjennom teknologi: Selfies, lifelogging og automatiske dagbøker.

Vi har laget selvportretter og skrevet dagbøker i mange generasjoner, men i dag er selfies og blogger noe vi deler med verden. Men hva gjør teknologien med måten vi representerer oss selv på? Det er umulig å se sitt eget ansikt uten teknologi, enten det er et speil, en venns tegning av deg, et webcambilde eller et fotografi. Men speilet kan forvrenge bildet av deg, og Instagramfiltrene endrer hvordan du ser ut. Apper på telefonen kan automatisk generere dagbøker basert på hvor du har vært, skrevet og gjort, men er dette din dagbok, eller maskinenes dagbok?

Jill Walker Rettberg, professor ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, UiB

Snakkar fisk i stim med kvarandre?

Fisk nyttar syn, hørsel, lukt, sidelinja, og hørsel for å sansa miljøet rundt seg,  og dette vert brukt til både å orientera seg og til kommunikasjon. Inne i ein fiskestim blir reaksjonen fisk i mellom forsterka slik at enkeltfisk får ta del i informasjonen dei andre individa har. Denne forma for kommunikasjon er viktig for detektera og unnvika predatorar, og vert brukt til å forklara kvifor fisk går i stim.

Nils Olav Handegard, Havforskningsinstituttet

Jeg fuckr med din hjerne!

Jan Hellesøe har ikke overnaturlige evner, men en imponerende kunnskap om hvordan man kan manipulere hjernen. Fra det øyeblikk Jan går på scenen, er det umulig å avgjøre om du ser på en illusjon, blir hypnotisert eller rett og slett manipulert. Denne kvelden kombineres Hellesøes evner med UiBs egen forsker Rune Mentzoni, postdok fra institutt for samfunnspsykologi med fingerspiss kompetanse fra spillforskning og hvordan hjernen din manipuleres når du spiller spill. Fra dette innlegget får du ikke bare mesterlig og enestående underholdning, men du får også håndgripelige teknikker med deg hjem. Kom og la oss f*cke med din hjerne!

Jan Hellesøe fra TV-serien ‘Krøll på hjernen’ og Rune Mentzoni, postdoktor ved Det psykologiske fakultet, UiB

Aerobicsalen

SIM Subsea: ein digital læringsarena der du brukar matematikk til å løysa reelle utfordringar i olje- og gassindustrien.

SIM Subsea vert presentert. Fokus er retta mot korleis ein kan bruka matematikk til å forstå og løysa samfunnsmessige problemstillingar. Viss du spelar SIM Subsea får du mange av dei same utfordringane som oljeingeniørar arbeider med kvar dag. Eit viktig spørsmål som ligg til grunn for utviklinga av SIM Subsea er: Korleis kan ein påverka elevar til å sjå matematikk som noko dei har bruk for utanom skulen?

Rune Herheim, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Our Resilient Genome

Every single human cell has to fix 10,000 to 20,000 lesions in its DNA every day. Our cells are constantly exposed to many threats that damage our genome. This damage can cause mutations that lead to cancer, ageing and other diseases. Can our cells repair DNA damage before its too late? This event will showcase the first public screening of a short film about DNA repair. Developed with the Department of Informatics at the University of Bergen, this film blends film, computer graphics and biology to communicate exciting up-and-coming research. Along with a discussion about DNA repair, I will talk about the intersection between art and biology that helps us communicate science.

Pina Kingman, Institutt for informatikk, UiB

Hører følelser og klima sammen?

Språk brukes ikke bare til å fremstille en sak, det påvirker også. Men hvordan påvirker det våre holdninger og våre følelser? Og hvilken sammenheng er det mellom følelser og klima? Disse spørsmålene skal vi diskutere med utgangspunkt i en undersøkelse om hva elever i videregående skole mener om klimaspørsmålet og om fremtiden. Deltakerne får også anledning til å teste sine «klimafølelser». (Prosjektet LINGCLIM: www.uib.no/en/project/lingclim)

Professor Kjersti Fløttum ved Institutt for fremmedspråk, UiB, i samarbeid med Johannes Kolstå og Jonas Stenvoll fra Katten og Maria Sleire fra Langhaugen.

Muntlig

Holbergprisen i skolen 

Prisvinnere fra Holbergprisen i skolen vil vise hvordan elever kan forske i videregående skole. 1. prisvinnerne  fra Elvebakken vgs i Oslo og 2. prisvinnerne fra Langhaugen vgs i Bergen vil kort presentere sine forskningsprosjekter, og fortelle hvilke erfaringer de har gjort seg med forskning. Gjennom Holbergprisens skoleprosjekt kan elever i videregående skole få kjennskap til forskning, og på denne måten  er det en fin og nyttig studieforberedelse for de som nærmer seg slutten på videregående skole.

1. prisvinnerne Olivia Høegh-Omdal Paulsen og Eline Loe Rønvik ved Elvebakken videregående skole presenterer sitt prosjekt ‘Kven er ikke kven’ –  Kvenenes stillfarne kamp for anerkjennelse.

2. prisvinnerne Luisa Van den Bergh (tv), Johanne F. Ullestad og Katrine Jakobsen fra Langhaugen vdg.skole presentere sitt prosjekt ‘Livet med ”Gullbilletten”? Muligheter og utfordringer for unge voksne som kom alene til Norge som mindreårig’.

Holbergs hemmeligheter

Den vestlige kulturen har en selvforståelse som moderne og opplyst. Avgjørende impulser i en slik utvikling plasserer man på 1700-tallet, da utviklingen er revolusjonerende både innenfor vitenskap og i ideologisk og moralsk tenkning: Ikke bare faller de vesentlige naturlovene på plass, men også idealer om individuell frihet, likhet og demokrati. Den mest kjente representanten for denne perioden i Danmark-Norge er Ludvig Holberg (1784–1754), hans komedier spilles fremdeles og hans statue skuer utover Bryggen i Bergen. Men hvordan passer Holbergs skrifter egentlig innenfor en fortelling om moderne opplysning, rasjonalitet og demokrati? Forskerne er uenige om hva Holberg egentlig mente om sentrale spørsmål. Noen mener at han først og fremst var en religiøst dogmatisk antidemokrat. Og naturvitenskap var han ikke interessert i. Hvordan kan han da være en representant for ”opplysingen”? Å undersøke hans tekster er også å undersøke hvordan moderne kultur skaper en selvforståelse med eller mot de historiske realitetene, det handler om å se dynamikken i historisk og ideologisk utvikling. Det er en tett sammenheng mellom det han skriver som historiker og ideolog for enevelde og de populære komediene hans, som Erasmus Montanus og Jeppe på Bjerget. Men disse har begge blitt fortolket i helt ulike retninger, enten som dypt reaksjonære eller også som moderne og radikale. Er det mulig å finne ut hva Holberg egentlig mente om slike ideologiske spørsmål som fremdeles er viktige for oss, eller er det nettopp i tekstenes åpenhet og uavklarthet at det ligger noe nytt og radikalt hos ham? Kan man lære noe om ideologisk handlingsrom og retoriske strategier av å se på hvordan Holberg forhandler mellom radikale ideer og et strengt konservativt samfunnssystem som han er avhengig av?

Jørgen Magnus Sejersted, førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, UiB

TV-show mot fattigdom

Tanzania har blant verdens yngste befolkning. Rundt 65 posent av innbyggerne er under 25 år. Det er få jobber som venter på dem etter endt utdanning, så mange er avhengige av å starte opp sin egen forretning for å få en inntekt å leve av. Hvordan kan et TV-show hjelpe til med dette? Forskere fra NHH har vært i Tanzania for å finne svaret! Kom og hør om dette spennende forskningsprosjektet om bruk av TV som vei ut av fattigdom.

Kjetil Bjorvatn, professor ved The Choice Lab og Institutt for samfunnsøkonomi, NHH

Studia

Uten stemme, uten hjerne, uten skjelett; hvordan forholder du deg til omverdenen? Kommunikasjon hos virvelløse dyr, som hummer for eksempel.

Vi mennesker har en uvane med å tro at verden er slik som vi sanser den. Vi har et sanseapparat som i forhold til andre dyr er rimelig dårlig og har en tendens til å satse på syn, støttet av hørsel mens vi knapt tenker på andre sanser. Blant verdens mest tallrike dyregrupper, de ryggradsløse (virvelløse) dyrene finnes en rekke fabelaktige mestere med sanser: lukt, smak, trykk og vibrasjoner i tillegg til syn og hørsel.  Her får du høre om hvordan ryggradsløse (virvelløse) dyr av ulike former og fasonger kommuniserer under vann. Noen av disse dyrene kan ikke en gang bevege seg fritt. Syn og hørsel er kanskje de aller minst nyttige sansene i mørke og grumsete omgivelser. Likevel sosialiserer akvatiske ryggradsløse (virvelløse) dyr seg, slåss, flørter og er på evigvarende vakt mot rovdyr og jakt etter mat. Hvordan? Kom, så skal du få vite mer.

Gro Van der Meeren, Havforskningsinstituttet


Europeisk hummer lever langs kysten av Europa, og i Norge fra Tysfjord i nord til Hvaler i sørøst. Vår hummer er ikke særlig sosial, i motsetning til noen andre hummerarter. Hvordan får de det da til? Flørter de med hverandre? Hva skjer når to individer fra to litt ulike arter treffes? Snakker de samme språk? Og hvordan kan vi forskere lære og bruke dette i vårt arbeid?

Ann-Lisbeth Agnalt, Havforskningsinstituttet

TECHNOLIFE – Human Enhancement

Ønsker vi nye sanser? Infrarødt syn, direktekopling hjerne-internett…Hva med andre forsterkninger av kropp og sinn: Styrke, utholdenhet, perfekt hukommelse… Slike tanker er ikke bare science fiction. Det er også spørsmål om konkrete planer for forskning og teknologiutvikling. I vårt EU-prosjekt TECHNOLIFE ønsket vi å diskutere etiske sider ved «human enhancement». Denne diskusjonen er ikke ferdig. I dette seminaret vil vi vise en filmsnutt, holde et foredrag og så invitere alle til diskusjon.
Se også http://technolife.no/ og http://youtu.be/STiuB7nQn1w

Professor Roger Strand og forsker Kjetil Rommetveit ved Senter for vitenskapsteori, UiB

Hitlåter på hjernen

Hvorfor blir noen låter hitlåter? Er det fordi du kun er manipulert av reklame, markedsføring og radiospilling? Eller er det faktisk noe ved låta som øret og hjernen din blir tiltrukket av? Hvordan kan ulike sammensetninger av melodi, rytme, akkorder og instrumenter få oss til enten å like eller å mislike en låt? Vi skal se litt på hvordan hjernen fungerer i møte med musikk og hva det er hjernen legger merke til, husker og liker.

Odd Torleiv Furnes, førsteamanuensis i musikk ved NLA Høgskolen.