Program i Egget på Studentsenteret

Program i Egget på Studentsenteret

Bolk 3 – Kultur, sosialisering og livsmestring   ( FULLBOOKET! )

Kl. 09.00 til kl. 11.30
Hvorfor hjelper det å snakke om vanskelige følelser?

Hvorfor har vi mennesker følelser? Følelsene er viktige krefter i livet vårt, både når vi har det godt og når vi har det vanskelig. De siste årene har hjerneforskningen gi oss ny kunnskap om følelser. Psykologer har også blitt opptatt av hvordan vi mennesker lærer oss å forholde oss til våre følelser. Vi vet i dag at ulike følelser som frykt, skam, sinne og sorg kan føre til psykisk lidelse – eller gi oss bedre psykisk helse. Men hva kan vi egentlig gjøre for å forandre vonde følelser? Hvorfor hjelper det oss å snakke med andre når vi har det vanskelig? Hvordan kan det å snakke om vonde følelser føre til gode følelser?

Aslak Hjeltnes, psykolog og førsteamanuensis i klinisk psykologi, UiB og medlem av akademiet for yngre forskere

Illustrasjon: Jill Moursund

Hva er skam?

Skam har blitt et hverdagsord for mange etter at NRK-serien SKAM gikk på TV.  Men forstår vi dybden og rekkevidden av denne følelsen? Hvordan kommer skam til uttrykk? Det er altså ikke SKAM-serien det vil bli snakket om i denne forelesningen, men hva det inebærer å kjenne på den vonde skammen som mange bærer med seg. Marte forsker på skam og depresjon og vil komme med eksempler på hvordan skam viser seg hos mennesker og hvordan mennesker kan frigjøres fra skamfølelsen.

Marte Bygstad-Landro, sykepleier og forsker, VID Vitenskapelige høgskole

Barns frihet og rettigheter

Alle mellom 0 og 18 år har rettigheter. Barnekonvensjonen slår blant annet fast retten til skole, fritid, ikke-diskriminering og helsehjelp. Men ikke minst sikrer den retten til å være med å bestemme over eget liv. Denne retten blir sterkere etter hvert, og når du er 18 er du voksen og har selvbestemmelse. Men når er barn egentlig gamle nok til å selv velge når de skal legge seg eller hvordan de skal bruke lommepengene? Lær om når voksne mener barn kan bestemme selv, og test dine kunnskaper om barns rettigheter og holdninger til barns valgfrihet gjennom eksperimenter underveis.

Marit Skivenes, professor ved Centre for Research on Discretion and Paternalism, UiB

Bilde: Stundenbuch der Maria von Burgund

How can literature make us better people?

For thousands of years, literature has shaped how readers think, feel about others, and see the world. In the Middle Ages – the time of knights and princesses with tall pointy hats – much of the best literature was religious, and intended to help people feel more compassion and empathy towards other people. Today researchers are discovering again how certain types of modern novels change readers in a similar way: complex books teach us to use our imagination to see the world from different perspectives, and to feel empathy for people with different skin color, language, nationality, ability, class, or political views. Can good books really make us better people – and change the world?

Laura Saetveit Miles, førsteamanuensis ved Institutt for fremmedspråk, UiB og medlem av akademiet for yngre forskere

Kræsjkurs i sjekking og kjærlighet

Kjærlighetens veier kan være kronglete og det kan være vanskelig å orientere seg i sine egne og andres følelser. Hvordan finner man egentlig ut av kjærligheten? Psykolog, samlivsekspert og professor Frode Thuen gir råd og tips med sitt kræsjkurs i sjekking og kjærlighet.

Frode Thuen, professor ved Senter for kunnskapsbasert praksis, HVL

Bolk 4 – Medborgerskap og demokrati  ( FULLBOOKET! )

Kl. 12.30 til kl. 15.00
Forskning og falske nyheter

Vi bombarderes av falske nyheter av ulike slag, ikke minst om fantastiske produkter som kjapt og greit kan løse det meste vi måtte ha av problemer. Hvordan er det mulig at så mange av oss lar seg lure? Og hvorfor er det livsfarlig når falske nyheter kommer forkledd som vitenskapelige sannheter?

Ole Bjørn Rekdal, professor ved Institutt for velferd og deltaking, HVL

Retorikkbingo: Tre knep politikere bruker

I dette foredraget lærer du tre retoriske knep politikere bruker for å fremstille seg selv på best mulig måte, eller for å komme seg ut av vanskelige situasjoner. Opplegget er hentet fra retorikkgruppens uredelighetsbingo. Hvis du er aktiv på dette foredraget, kan det godt hende du ender opp med en Bamsemums. I tillegg får du vite om et par ting man kan se etter når man lytter til politikere.

Magnus Hoem Iversen, forsker, Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB

Foto: Kris Krüg

Religiøs, ateist, – eller noe midt i mellom?

Hva betyr religion for ungdom i dag? Hvordan bruker de religiøse eller ikke-religiøse merkelapper når de skal beskrive seg selv? Og hvilken rolle spiller media og populærkultur i de endringene vi ser når det gjelder ungdommers religiøsitet? I denne sesjonen vil vi invitere elevene inn i forskningsprosessen for å diskutere hvordan de selv er med på å endre bildet av religion i dagens samfunn, og hvordan vi skal forstå disse endringene.

Marie von der Lippe og Sissel Undheim, begge førsteamanuensis i religionsvitenskap, UiB

Holder norsk «basically» på å dø ut? 

Mange ungdommer leser raskere og med bedre leseforståelse på engelsk enn på norsk, og omkring 90% av ungdommer foretrekker å se filmer på engelsk. Dette er noen av funnene i forskningsprosjektet til årets vinnere av Holbergprisen i skolen. Prosjektet tar for seg ungdommers økende bruk av engelske ord og uttrykk i hverdagsspråket, og ser på hvordan språkferdigheter på norsk og engelsk forholder seg til medievaner, kjønn og studieretning. Kan det f.eks. ha seg slik at flere gutter enn jenter leser engelsk bedre enn de leser norsk?

Elin Haugum, Emilie Jensen og Adele F. Ellingsen-Grønningsæther, Heggen videregående skole i Harstad. Vinnere av Holbergprisen i skolen 2018

Foto: Eivind Senneset

Hva har klimaendringer med språk å gjøre?

Mediene er med på å forme hvordan vi oppfatter klimaproblemene. Enkeltord kan være med og avgjøre om vi blir positive eller negative til fremtidens klimaløsninger. I dette foredraget lærer du å bli bevisst på hvordan media bruker språket for å påvirke deg i en bestemt retning. Og hva skal til for at ungdom engasjerer seg i klimasaken?

Trine Dahl, professor ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon, NHH