Forsker Grand Prix 2020

Den 23. september var det klart for Forsker Grand Prix fest i Universitetsaulaen i Bergen. Programmet ble ledet av Roe Lauvås jr. og i dommerpanelet satt Ragnhild Freng Dale fra Vestlandsforskning, Kjetil H Dalefra TV2 og skuespiller Sigmund Olav Njøs Hovind.

Grunnet strenge koronarestriksjoner var det kun 25 stykker tilstede i salen, men showet ble strømmet og de som satt hjemme kunne stemme på sine favoritter. Sammen med dommerne stemte de fram Tora Söderström Gaden fra NORCE og Griegakademiets senter for musikkterapiforskning (GAMUT) som vinner. Tora er utdannet musikkterapeut og forsker på musikkterapi. Musikkterapi handler om de ulike måtene musikk kan påvirke helsen vår. I prosjektet Tora er en del av, undersøker de hvordan musikkterapi påvirker båndet mellom premature nyfødte barn og deres foreldre, foreldrenes mentale helse og barnets generelle utvikling.

Andreplassen gikk til Ragnhild Gya fra institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen. Ragnhild forsker på hvordan fjellplantene reagerer på at lavlandsplantene flytter oppover grunnet klimaendringen – og om ulike lavlandplanter har ulik effekt på fjellplantene. Målet er å finne ut hvordan den flotte norske fjellheimen kommer til å se ut, og fungere, i fremtiden.

Den nasjonale finalen ble arrangert i Trondheim 26. september og der gikk Tora helt til topps! Vi gratulerer!

TV sendingen ser du her

Kandidater 2020

Haukeland universitetssjukehus

Gunnhild Eldhuset Hoprekstad

Vil betennelsesdempende medisin hjelpe mot psykose-symptomer?

Schizofreni rammer rundt én prosent av befolkningen. Det er en alvorlig psykose-sykdom som ofte debuterer i ungdomstiden. Både skolegang, jobb, helse og livskvalitet påvirkes. Noen blir friske etter én psykose-episode, men mange opplever nye perioder med plagsomme symptomer. Symptomene kan være å høre stemmer i hodet, ha tanker om overvåking og forfølgelse eller utvikling av depresjon.

Årsaken til schizofreni er bare delvis kjent. Vi trenger mer kunnskap om hva som faktisk skjer i hjernen – og hvorfor. Det trengs også ny behandling for å gjøre hverdagen bedre for de som rammes. Forskning har vist en genetisk sammenheng mellom psykose og betennelse. Å ha en betennelse i kroppen som aktiverer immunsystemet kan over tid øke risikoen for ulike typer sykdom. I mitt prosjekt vil vi undersøke om det er sammenheng mellom symptomer på psykose og tegn til betennelse.

Pasienter med psykose vil i vår studie NorPEPS tilbys en kortvarig kur med den betennelsesdempende medisinen prednisolon. Vi ønsker å finne ut om slik medisin kan hjelpe mot psykose-symptomer. Medikamentet vi bruker er billig og tilgjengelig i verden. Forskningen som nå utføres ved Haukeland Universitetssjukehus kan derfor få stor betydning.

Institutt for Helse, miljø og likeverd, Universitetet i Bergen

Olin Blaalid Oldeide

Kva gjer ein kommune for å hindre at ungdom fell utanfor samfunnet? Korleis kan ein hjelpe dei opp att når dei først har falt?

Einsemd, rusproblem, vanskar i familien og psykiske plagar trugar helsa til denne ungdommen. Folkehelselova understreka kommunen sitt ansvar for helsa til innbyggarane. For kommunen er med på å forme liva til ungdommen kvar dag gjennom ulike etatar; legen som behandlar, sosialarbeidaren som støtter og læraren som underviser. Dermed har kommunen ikkje berre eit ansvar, men unik moglegheit til å hjelpe.

I dette doktorgradsprosjektet følger eg korleis ein kommune arbeider med rusførebygging. Eg har møtt den ansvarlege politikaren, dei kommunale byråkratane og sosialarbeidaren som hjelper ungdommane. Og sist, men ikkje minst, eg har snakka med ungdommane sjølve om deira opplevingar.

Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Vest, NORCE

Marit Larsen

Hvordan kan vi bidra til at unge i fosterhjem får gode liv?

Fosterhjemsplassering er ment å være et tiltak som skal føre til positiv utvikling hos unge som har opplevd omsorgssvikt. På tross av dette tyder forskning på at halvparten av unge i fosterhjem har psykiske lidelser og at fosterhjemsplassering i seg selv, ikke påvirker unges psykososiale utvikling i positiv eller negativ retning.

Dette kan tyde på at familiene ikke får tilfredsstillende støtte fra hjelpetjenestene.

Marit Larsen har i sin doktorgrad undersøkt om fosterfamilier mottar hjelpetjenester i tråd med behov, og hvordan de har opplevd kvaliteten på hjelpen de har fått. Videre har hun undersøkt hvordan livskvaliteten er hos unge i fosterhjem og hva som kjennetegner de ungdommene det går bra med

NORCE og Griegakademiets senter for musikkterapiforskning (GAMUT)

Tora Söderström Gaden

Hvordan kan musikkterapi påvirke båndet mellom premature nyfødte og deres foreldre?

Tora Söderström Gaden er utdannet musikkterapeut og forsker på musikkterapi. Musikkterapi handler om de ulike måtene musikk kan påvirke helsen vår. I prosjektet jeg er del av, undersøker vi hvordan musikkterapi påvirker båndet mellom premature nyfødte barn og deres foreldre, foreldrenes mentale helse og barnets generelle utvikling.

Vi følger familier med premature over to år gjennom sykehusinnleggelse og overgangen til hjemmet. Forskningen gjennomføres i Norge, Polen, Israel, Colombia og Argentina. Nokså ulike land, men alle med ordninger som gjør at foreldre har mulighet til å være tilstede på sykehuset med barnet sitt og delta aktivt i pleie og omsorg, og dermed også i musikkterapien.

Institutt for biomedisin, Universitetet i Bergen

Karina Skjervheim Prestegård

Jakten på et alternativ til verdens strengeste diett

Se for deg favorittmaten din og hva den er laget av. Deretter fjerner du kjøtt, fisk, meieriprodukter, egg, mel, ris og pasta. Hvilke ingredienser står du igjen med da? Dette er hverdagen til de 250 personene i Norge har Føllings sykdom og må følge verdens strengeste diett helt fra fødsel.

Dette er en arvelig sykdom som påvirker evnen til å bryte ned en av kroppens byggesteiner kalt fenylalanin (Phe). Vi produserer ikke Phe selv, men får det via proteiner i maten. Giftige mengder Phe hoper seg opp i kroppen til en pasient med Føllings sykdom. Over tid fører dette til varig fysisk og psykisk utviklingshemming. Slike høye nivåer med Phe er spesielt viktig å unngå hos barn, hvor hjernen utvikles raskt.

Jeg jakter på en alternativ behandling, slik at folk skal slippe å leve på en utrolig vanskelig diett. Med en slik ny behandling kan pasientene få mulighet til å spise mer vanlig mat og få et bedre liv.

Målet med forskningen er å finne små molekyler som kan hjelpe kroppen til å fungere som den skal, og dermed bryte ned Phe fra maten. Jeg bruker mus i forskningen min, de gjør det mulig å teste om behandlingen gir effekt i et levende vesen, og ikke bare inne på laboratoriet.

Institutt for biovitenskap, Universitetet i Bergen

Ragnhild Gya

Klimaendringene gjør at fjellet blir varmere. Da vil noen av de varmekjære lavlandsplantene klatre oppover fjellet. Det ser vi allerede nå: Tregrensen flytter seg oppover, og mange av setrene gror igjen med trær og busker.

Men hva synes fjellplantene om sine nye naboer? For å finne svaret, har jeg flyttet lavlandsplanter opp til fjellplantene. Jeg følger nøye med på hvordan fjellplantene reagerer på dem.

Hver sommer reiser jeg rundt til fire flotte fjellområder på Vestlandet, mellom Vikafjellet og Hemsedalsfjellet, for å høre hvordan plantene har det.

Gjennom min forskning prøver vi å finne ut av hvordan fjellplantene reagerer på lavlandsplantene – og om ulike lavlandplanter har ulik effekt på fjellplantene.

På den måten kan vi se hvordan den flotte norske fjellheimen kommer til å se ut, og fungere, i fremtiden.

Institutt for foretaksøkonomi, Norges Handelshøyskole

Christian Braathen

I Norge er COVID-19 vår tids storkrig. Til forskjell fra andre kriger er det derimot ikke soldater som er førstelinjeforsvaret vårt, men helsepersonell. Og uavhengig av om de jobber på sykehus, legevakter, eller sykehjem rundt omkring i landet, har disse helseheltene våre to ting til felles: de mottar planer som forteller dem når de skal jobbe, og de må ofte slite seg ut ved å jobbe til alle døgnets tider.

Ikke bare er det ofte overleger eller annet helsepersonell som må bruke sin dyrebare tid på å lage disse planene når de kunne ha hjulpet pasientene, men alle kravene som må imøtekommes gjør det nærmest umulig for et menneske å lage en plan som imøtekommer hver enkelt medarbeiders ønsker og behov.

Konsekvensen er at helsepersonell blir utslitte fordi de ikke får planer som er tilpasset dem. For å gjøre hverdagen deres bedre, lager Christian Braathen derfor kunstig intelligente roboter som tar hensyn til alle krav og gir helseheltene våre de arbeidsplanene de fortjener og faktisk ønsker seg for å få en god balanse mellom jobb og fritid.

Institutt for datateknologi, elektroteknologi og realfag, Høgskulen på Vestlandet

Patrick Stunkel

Er vi i ferd med å bli slaver av digitalteknologien?

Når var det siste gang du brukte en eller annen form for digitalteknologi? Sannsynligvis ikke lenge siden! Den meldingen du sendte til dine venner på Messenger, kaffen du kjøpte ved å tæppe kredittkortet ditt, eller kanskje du leser dette akkurat nå i nettleseren?

Jo mer av denne teknologien vi bruker, desto viktigere blir det at den er trygg og fungerer som den skal. I dag er all digitalteknologi basert på «programvare» som stort sett lages av spesialister i store selskaper, med liten grad av påvirkning fra oss som brukere.

Patrick Stünkel er stipendiat ved Høgskulen på Vestlandet. Han forsker på samhandling mellom store programvaresystemer, som blant annet finnes på sykehus, i butikker og i fabrikker, og såkalt modelldrevet programvareutvikling. Dette er en spennende måte å lage programvare på, som gjør hele prosessen mer åpen, forståelig og demokratisk for de av oss uten dyp databakgrunn. I lys av de store utfordringer samfunnet vårt står ovenfor, er det ekstremt viktig at det finnes enkle og trygge måter vi kan tilpasse teknologien til oss istedenfor at vi må tilpasse oss teknologien. Det skal være nesten like enkelt som å bygge LEGO, mener stipendiaten.

Havforskningsinstituttet

André Moan

Redningen for tusenvis av niser

Norge har rike og produktive hav som er hjem til et yrende dyreliv. Noen av disse dyrene fisker vi opp av vannet og tar med oss tilbake til middagsbordet, enten vårt eget eller andres. Men det er ikke alle dyr som er like ønsket som menneskelig føde. Kan vi egentlig kontrollere hva som går i fiskegarnet? Hva skjer for eksempel når en ung og litt uforsiktig niseunge (en type tannhval) som er på svømmetur sammen med nisemamma plutselig får øye på et fiskegarn fullt av skjellkledde godbiter?

Hvert år setter cirka 3 000 niser seg fast i garnet og kveles på grunn av surstoffmangel. Vi kaller det bifangst, når fiskerne får uønskete dyr i garnet.

André Moan forsker på bifangst av våre egne fjerne slektninger, sjøpattedyr som sel og hval, for å finne ut hvor vanlig det er at de går seg fast i fiskegarn og hvordan vi kan unngå at dette skjer. Å finne måter å redusere bifangst på, som ved bruk av akustikk som skremmer bort dyrene, er selvsagt viktig for sjøpattedyrene selv, men det er også viktig for sjømatnasjonen Norge. Skal vi fortsette å høste av havet og eksportere fiskeprodukter til andre land, må vi sørge for at det skjer på en bærekraftig måte. Skal vi bevare sjøpattedyrene i våre farvann, må vi finne gode metoder for å hindre at tusenvis av sjøpattedyr hvert år dør i norske fiskegarn.

Årets Forsker Grand Prix CREW

Alle foto: Andrea Magugliani

Forsker Grand Prix hadde ikke vært mulig hadde det ikke vært for innsatsen til (bak fra venstre):

Sigrid Folkestad fra Norges Handelshøyskole

Synnøve Vindheim Svardal fra Universitetet i Bergen

Per Olav Sølvberg, Produsent

Silje Vik Pedersen fra Forskningsdagene i Bergen

Ingvill Rosenlund, Scenecoach

Stine Hommedal fra Havforskningsinstituttet

Gunn Janne Myrseth fra NORCE

FORSKNINGSDAGENE

Forskningsdagene i Bergen er et bredt samarbeid mellom byens forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Målsetningen er blant annet å skape begeistring og forståelse for forskning, samt formidle hva forskningen og dens resultater betyr for oss i vårt daglige liv.

ADRESSE

Forskningsdagene i Bergen
Universitetet i Bergen
Kommunikasjonsavdelingen
Postboks 7800
5020 Bergen

Besøksadresse:
Nygårdsgaten 5, 2. etg.

KONTAKT

Silje Vik Pedersen
Leder

silje.pedersen@uib.no
+47 980 11 700