Forsker Grand Prix 2018

FORSKER GRAND PRIX 2018

Forsker Grand Prix arrangeres i Bergen 26. september i Mimes Brønn på Høgskolen i Bergen, Campus Kronstad. Dørene åpner kl. 18.00. Showet starter kl. 19.00

Dette er en formidlingskonkurranse der

10forskere får fire minutter hver til å engasjere publikum og dommere.

I den innledende runden vil de ti forskerne presentere sin forskning på fire minutter, men kun tre går videre til finalerunden. Her får de tre fire nye minutter til å fenge både publikum og dommerne. Forskerne har brukt lang tid til å forberede seg, men hvem klarer å gå til topps når det virkelig gjelder? De to beste forskerne går videre til den nasjonale finalen i Tromsø 30. september.

Programleder:
Maiken Sørdal Fosen, TV2.

Dommerpanel:
Siri Kleiven Strøm, TV2.
Sverre Breivik, Den Nationale Scene.
Ingvil Brügger Budal, NLA Høgskolen.

Billetter blir lagt ut snart.

Årets Forsker Grand Prix kandidater

Siv-Elin Leirvåg Carlsen

Haukeland universitetssjukehus

Hvem starter i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR), hva har de med seg inn i behandlingen og hva er det som påvirker livskvaliteten deres?

7622 pasienter i Norge er i LAR, en effektiv medikamentell behandling til opioidavhengige. Forskning har hovedsakelig fokusert på kost/nytteeffekt av behandlingen, preparattype, dosering og betydningen av psykisk helse. Vi vet at medisinen virker, men LAR handler om mer enn bare medisin.

Siv-Elin er sosiolog og opptatt av de sosiale faktorene og deres betydning for LAR-pasienter i behandlingsforløpet. Spesielt forsker hun på hva som påvirker livskvaliteten deres over tid.

Johanna Myrseth Aarflot

Havforskningsinstituttet

Hvorfor er det egentlig mer fisk på fiskebanker enn i dype havområder? Visste du at fisk som spiser plankton (f.eks. sild og lodde) trenger lys for å se byttedyrene sine?

Johanna forsker på dyreplankton, som har en nøkkelrolle i økosystemet i havet; ALL fisk spiser dyreplankton på et eller annet stadium i livet. I havet så forsvinner lyset veldig raskt nedover i dypet. Dyreplankton kan derfor redusere risikoen for å bli spist av fisken ved å gå ned i dypere vann, hvor det er mørkt. Men hvordan påvirker dette fisken sin mulighet til å finne mat, hvis byttedyrene til fisken gjemmer seg i dypet?

Havforskningsinstituttet reiser årlig på «forskningstokt» til Barentshavet for å kartlegge økosystemet der. Med tidsserier av forskningsdata prøver Johanna å forstå hvordan mattilgangen til fisken påvirker fiskeproduksjonen i Barentshavet –  et av de mest fiskerike havområdene på verdensbasis.

Ole-Andreas Elvik Næss

Norges Handelshøyskole

Kan vi gjøre noe for å flere til å bruke stemmeretten?

Valgdeltagelsen har falt både i Norge og i andre land, og det er spesielt mange unge som ikke stemmer. Dette er et problem siden høy valgdeltagelse regnes som viktig for demokratiet. Tidligere forskning viser at personer oftere velger å bruke stemmeretten når de blir oppfordret til å stemme. Kan enkel teknologi brukes til å få flere til å stemme? Ole-Andreas Elvik Næss forsker blant annet på valgdeltagelse. I samarbeid med Bergen kommune sendte han ut en tekstmelding til innbyggerne i Bergen med oppfordring til å stemme. I Forsker Grand Prix skal han legge frem resultatene fra denne undersøkelsen.

Siri Flagestad Kvalheim

Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Bergen 

Når du blir alvorlig syk eller døende i Norge, får du alt som trengs av behandling; operasjoner, medisiner, fysioterapi, ergoterapi, samtaleterapi, musikkterapi, sårstell og vask. ­­ Men stell av munn og tenner får du antagelig ikke. Mange sykehus og sykehjem mangler prosedyrer for stell av munnen. – Visste du at de aller fleste døende pasienter har problemer med munntørrhet og at det fører til sår, infeksjoner, smerter, dårlig ånde og problemer med å spise og svelge?

Siri er tannlege og forsker på munnstell hos alvorlig syke og døende pasienter. Målet er å finne ut om pasienter på sykehus og sykehjem får godt nok munnstell og om det finnes fuktighetsgivende midler for munnstell som fungerer.

Illimar Rekand

Institutt for biomedisin/institutt for kjemi, Universitetet i Bergen

Hva skal vi gjøre når vi har brukt opp all antibiotikaen?

Oppdagelsen av penicillin i 1929 var starten på en helt ny æra for den globale folkehelsen. Det som en gang var livstruende infeksjoner kunne nå behandles med en enkel kur. Men misbruk og overforbruk setter denne realiteten i fare, og allerede i dag er det flere tusen som dør av multiresistente bakterieinfeksjoner hvert år.

Etter antibiotikaens gullalder for femti år siden har det vært lite utvikling av nye typer antibiotika. Ved hjelp av reguleringsmekanismer i bakteriene kan det være mulig å designe nye klasser av legemidler som kan brukes i den globale krigen mot mikroorganismer.

Illimar Rekand er kjemiker og studerer små biter av RNA inne i bakteriene som kan brukes til å slå gener av og på. Håpet er at vi kan finne molekyler som binder til disse som en dag kan bli kandidater til nye typer antibiotika.

Hege Hansen

Institutt for velferd og inkludering, Høgskulen på Vestlandet

Hvordan opplever unge å møte et lavterskeltilbud for psykose? Og hva synes de er viktig for å komme seg etter å ha opplevd psykose for første gang?

Psykose er en forvirringstilstand der man kan oppleve ting som ikke er virkelige. Det har rådet et pessimistisk syn på mulighetene for bedring ved alvorlige psykoselidelser. Forskning de siste tiårene har imidlertid vist positive effekter av å benytte lavterskeltilbud. Tilbudene har som mål å få ned terskelen for å søke hjelp, samt å tilby intensiv behandling på et tidlig stadium. Forskningen tar vanligvis utgangspunkt i fagfolkenes perspektiv. Man har i liten grad sett på hvordan de som bruker tilbudene oppfatter dem.

Jeg har intervjuet unge som har vært i kontakt med et slikt tilbud. Ved å spørre de som har ”skoen på” og ”vet hvor den trykker”, kan forskningen min bidra til å gjøre tjenestene mer treffsikker i forhold til deres behov.

Kari Hagatun

Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen

Veit du at vi har ei gruppe menneske i Norge som nesten ikkje gjekk på skulen då dei vaks opp?

Alle born i Noreg har rett til skulegang. Likevel har vi ei gruppe som har levd her sidan 1800-talet, der dei fleste vaksne aldri har lært å lesa og skriva. Framleis har mange av borna lite skulegang, og sluttar ofte før dei skal byrja på ungdomsskulen. Denne gruppa vart tidlegare kalla sigøynarar, men vert no omtala som den nasjonale minoriteten norske rom.

I sitt doktorgradsprosjekt forskar Kari på utdanningssituasjonen til rom-borna. Ho besøker heimar og skular der ho intervjuar born, foreldre og lærarar.  Hennar mål er ikkje å finna fram til ei sanning, men å løfta fram rom sine eigne erfaringar med skule og utdanning.

Kari påstår at om vi finn ut korleis rom-elevar kan inkluderast, har vi funne nøkkelen til eit meir inkluderande skulesystem for alle elevar.

Marte Bygstad-Landro

VID vitenskapelige høgskole

Hvordan er det egentlig å være deprimert? Hva er skam? Hva har skam med depresjon å gjøre? Marte har bakgrunn som psykiatrisk sykepleier og erfarte at skam ikke ble snakket om. Betyr det at denne følelsen ikke er viktig?

Så langt i studien har Marte jobbet frem en teori om hvordan depresjonsprosessen kan se ut og hvilken betydning skammen har for mennesker som er deprimert.

Marte sitt arbeid kan gi dypere forståelse og kunnskap om depresjon og skam, og ikke minst legge til rette for at mennesker med depresjon og skamfølelse skal bli møtt på best mulig måte.

Joakim Vindenes

Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen

Joakim forsker på hvordan vi kan øke vår hukommelse med hjelp av VR-teknologi. Han har utviklet en applikasjon hvor brukere lage sitt unike “minnepalass” i en virtuell virkelighet — som fungerer som en databank for minner og kunnskap.

Mennesker husker bedre bilder enn ord, og dette gjelder spesielt når visuell stimuli er kombinert med romlige dimensjoner. Gjennom VR-briller kan man plassere visuelle assosiasjoner til det man vil huske i sitt virtuelle minnepalass. Applikasjonen er basert på den populære Loki-metoden, som er kjent i Norge gjennom Oddbjørn By sine bøker. By, som kan pryde seg med tittelen “Grand Master of Memory”, kan ved hjelp av denne metoden memorere en kortstokk på 43 sekunder, eller memorisere en rekke på 72 siffer på et minutt!

Forskningen til Joakim baserer seg på hvordan dette fungerer i virtuell virkelighet. Hjelper det for eksempel at vi føler oss til stede i miljøet? Joakim sitt håp er at memoteknikk skal bli enklere og gøyere å brukere med hjelp av VR-teknologi, slik at flere kan ta i bruk kunsten.

Frida Johanne Lundevall,

Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen

Visste du at sølv kan bli brukt som medisin? Sølv er eit metall som dei fleste menneske kjenner til, og kanskje ofte har på seg i form av smykke.

Faktisk heilt sidan 1600-1700 talet har mennesket nytta sølv som eit bakteriedrepandemiddel, og det vart brukt som behandling mot kroniske hudsår, opne sår og sår med puss. Etter andre verdskrig skjedde det noko som skulle forandre mennesket si helse til det betre; introduksjonen av penicillin og andre antibiotika. Det førte og til at sølv vart litt gløymt som medisin.

I dag står vi overfor ei ny tid der antibiotikaresistens er eit faktum, og vi trenger nye legemiddel. Sølv har fått sin renessanse, og forsking viser at ulike sølvsambindingar har eit potensiale til å bli brukt mot bakteriar, virus og ikkje minst kreftceller.

Frida er organisk kjemikar som lagar ulike organiske molekyl som ho festar til sølvatom. Sølvmolekyla blir testa mot ulike kreftceller på Haukeland Universitetssjukehus.

Årets Forsker Grand Prix CREW

Forsker Grand Prix hadde ikke vært mulig hadde det ikke vært for innsatsen til (fra venstre):

Kjetil Myhren-Berge, Kommunikasjonssjef ved BTO

Synnøve Vindheim Svardal, Kommunikasjonsrådgiver ved UiB

Ingvill Rosenlund, Teatercoach

Gunn Janne Myrseth, Kommunikasjonssjef ved CMR

Ikke med på bildet:

Aleksander Valestrand, Kommunikasjonsrådgiver ved Haukeland Universitetssykehus

Per Olav Sølvberg, Produsent

Alle foto: Øyvind Ganesh Eknes