Forsker Grand Prix 2014

Forsker Grand Prix 2014

Den 24. september var det duket for Forsker Grand Prix fest i den nye kultursalen, Mimes Brønn på Høgskolen i Bergen. Programmet ble ledet av Maiken Fosen fra TV 2 og i dommerpanelet satt Gard Steiro, redaktør for BT, Edel O. Elvevoll, Dekan ved fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved UiT og Christine Hope, skuespiller og komiker.

Foran over 370 tilskuere fikk de ni forskerne fire minutter på seg hver til å engasjere. Samme med dommerpanelet stemte publikum frem sine favoritter og fire gikk så videre til finalerunden hvor de hadde seks nye minutter på seg til å formidle sin forskning.

Vinneren ble tilslutt Audun Havnen fra Haukeland Universitetssykehus og Institutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen som forsker på rask behandling av tvangslidelser. Andreplassen gikk til Florian Sambraus fra Havforskningsinstituttet og UiB som forsker på om sterilisering av oppdrettslaks kan beskytte villaksen.

Her kan du se hele programmet som ble sendt på NRK Kunnskapskanalen. 

Kandidater 2014

Marit Stordal Bakken

Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen 

Norge er i verdenstoppen i forekomst av hoftebrudd; hver fjerde kvinne og hver fjortende mann vil oppleve å brekke hoften i løpet av livet. Vanlige konsekvenser er økt sykelighet, økt avhengighet og fremskyndet død. Hvordan kan hoftebrudd forebygges?

Marit har forsket på sammenhenger mellom legemiddelbruk og hoftebrudd.  Hovedfunnet var betydelig økt risiko for hoftebrudd i befolkningen ved bruk av medisiner mot angst, søvnvansker eller depresjon sammenliknet med tid uten disse legemidlene. Studien omfattet alle over 60 år bosatt i Norge, og pågikk over 6 år. Legemidlene kan være nyttige, men brukes ofte uten god nok grunn – i høyere doser og over lengre perioder enn anbefalt. Falltendens og andre bivirkninger er vanlig. I sin jobb som engasjert geriaterspire, lege for eldre med sammensatte sykdommer, ser Marit stadig eksempler på dette.

Heldigvis kan riktig legemiddelbruk forebygge fall og hoftebrudd!

Carina Bringedal

Matematisk institutt, Universitetet i Bergen

Global oppvarming truer, og verden trenger alternative energikilder. Carina forsker  på jordvarme – også kjent som geotermisk energi – som kan være en viktig bidragsyter. Bakken under oss blir gradvis varmere jo lenger ned vi borer, så her er det potensielt store energiressurser som ligger og venter. Utvunnet varmeenergi kan brukes til oppvarming av bygninger eller til produksjon av strøm. Men hvordan oppfører varmeenergien under bakken seg når vi prøver å utvinne den? Og hvor mye varmeenergi kan en enkelt brønn produsere? Dette er viktige spørsmål en trenger svar på før en bruker mye penger på å bore en brønn. Carina forsøker å finne ut av disse spørsmålene ved å regne på hvordan varmetransport foregår under bakken.

Audun Havnen

Institutt for klinisk psykologi (UiB), Haukeland Universitetssykehus 

Kan man behandle en alvorlig tvangslidelse i løpet av en eneste dag? Dette er utgangspunktet for forsknings-prosjektet til Audun Havnen. Tvangslidelse (OCD) regnes som en av de alvorligste angstlidelsene og en av de som det er mest krevende å behandle. Teamet bak Audun har skapt noe helt nytt: I løpet av bare 4 dager blir pasientene behandlet for en alvorlig og gjerne livslang angstlidelse som de tidligere har prøvd på et utall måter å bli kvitt. Ved å gi behandlingen så konsentrert ser det ut til at en ikke bare oppnår den bedringen som har vært vanlig med de tradisjonelle tilnærmingene, som på det korteste har tatt fire–fem måneder, men at et stort antall pasienter blir så bra at det beskriver det som det å få et nytt liv. Det konsentrerte formatet er ikke bare interessant fordi det tar kortere tid, men først og fremst fordi det ser ut til å gi mer gjennomgripende positiv endring for betydelige flere pasienter. Men holder endringen seg? Så langt er resultatene så gode at det internasjonale OCD-feltet har begynt å si «look to Norway» – for behandlingen vekker oppsikt.

Monica Rydland

Stategi og ledelse, NHH 

Samtidige endringer er som samtidsmusikken; utfordrende, uforutsigbar, bryt med det kjente, kan skape motstand og krever mye undring og refleksjon. Det gir nye opplevelser for publikum. Ledelse av samtidige endringer i organisasjoner er vanskelig. Det krever mellomledere som bygger bro mellom ulike tankesett, det nye og det eksisterende.  Hvordan kan du som mellomleder lede endringsprosessen og samtidig håndtere daglig drift?  Monica Rydland har bakgrunn som leder fra næringslivet og er nå doktorgradsstipendiat ved NHH/ FOCUS programmet og Forskerskolen i Innovasjon (NTNU). Hun er også musiker fra Eikanger-Bjørsvik og nå Bjørsvik Brass. Hun ser klare likhetstrekk mellom musikk og endring. Det å forstå sin rolle i et større bilde og formidle musikken, har mange likhetstrekk med det å lede krevende og inspirerende endringer i bedrifter. Broen symboliserer overgang, forbindelse og balanse mellom to verdener, behovet for et solid rammeverk for å gjennomføre endringene og mellomlederen som brobygger.

Cecilie Smith Svanevik

Institutt for Biologi (UiB), NIFES 

Kveis-infisert fisk treng ikkje å ekskluderast som matfisk: Nytta i eit blanda produkt som fiskefarse, fant Cecilie Smith Svanevik overraskande nok ut at bakteriar som kveisen transporterar inn i fisken, fører til forlenga haldbarheit!

Cecilie er opptatt av at fisken du et skal ha god kvalitet, og forskar på kvalitetsreduserande bakteriar og parasittar i sjømat. Fangstteknikkar og behandling påverkar kvaliteten på sjømaten, og globalt sett vert vel 25 % av all fisk henta frå havet rekna som ueigna for matproduksjon grunna kvalitetsreduksjon. Vi er privilegerte i Noreg der resursstilgongen vi har sikrar mykje god fisk på våre middagstallerknar.

Som Ostring med barndomsheimen på Valestrand, har eg vokse opp i nærkontakt med naturen. Eg er biolog i hovudet og i hjartet, og har lenge hatt ei interesse for livet ein finn i vatn. I dei seinare åra har dette vore meir spissa mot fisk som matkjelde.

Tobias Wolf

Geofysisk institutt (UiB), Nansensenteret 

Stor luftforurensing er et kjent fenomen i mange byer og særlig om vinteren. Men hvorfor er noen dager gode og andre dårlige? En del av svaret er kjent. Om vinteren er det ofte kaldere ved bakken enn høyere opp i luften (såkalte temperaturinversjoner). Når det er lite vind nær bakken fører dette til lite blanding og utskifting av luften. Forurensing fra biler, vedfyring og industri vil derfor akkumuleres nær bakken hvor vi mennesker ferdes.

Tobias Wolf er meteorolog og forsker på luftkvaliteten i Bergen. Han er PhD student ved GC Rieber Klimainstituttet ved Nansensenteret i Bergen. Han studerer været under høy luftforurensning. Studiene vil gi svar på under hvilke forhold det blir høy forurensning, hvordan forurensningen fordeler seg og hvordan meteorologien vil påvirke luftkvaliteten i framtida. Denne kunnskapen danner grunnlaget for hvilke tiltak som bør gjøres. Tiltak som det derimot ikke er hans, men politikernes ansvar å velge.

Florian Sambraus

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB), Havforskningsinstituttet 

Atlantic salmon from aquaculture are a popular and sustainable alternative to protect wild stocks. However there are concerns about escaped farmed fish interbreeding with wild populations and thus reducing their fitness. Additionally, salmon maturing in aquaculture show reduced flesh quality and earn less profit.

Florian Sambraus, PhD student with Havforsknings-instituttet investigates the suitability of sterile Atlantic salmon, which don’t reproduce, and compares them in different growth trials with ordinary fertile salmon. The induction of sterility is an established and non-invasive method, a principle already used in seedless fruit, oysters and other fish. Although sterile salmon are beneficial, there are problems during grow out. They are susceptible to warm temperatures, can develop spinal or eyesight problems, and males mature, although without reproducing. Nevertheless, with adjusted diets and good environmental conditions, these issues are diminished and they grow similar to their fertile counterparts.

Erik Knudsen

Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen 

Har media skylden for at flere av oss har et negativt inntrykk av NAV? Har østlendinger dårligere inntrykk av NAV enn vestlendinger? Er Bergens Tidende mer positiv til NAV enn Aftenposten?

Dette er spørsmål som stipendiat Erik Knudsen skal komme til bunns i med sin forskning på sammenhengen mellom mediedekningen av NAV og folks holdninger til etaten. På årets Forsker Grand Prix presenterer Knudsen de første resultatene fra en omfattende undersøkelse, og gir svar på det flere lurer på: var egentlig pressedekningen av NAV så negativ? Knudsen undersøker nærmere 2000 avisartikler og ser på hvordan papiraviser fra Vestlandet, Østlandet og Trøndelag har dekket NAV fra etaten ble etablert i 2006 og frem til NAV-reformen var ferdig i 2010. Avisundersøkelsen sammenligner han med menings-målinger, der han undersøker om nordmenns inntrykk av NAV henger sammen med vinklingen i presseomtalen.

Admar Ajith Kumar Somappa

ICT engineering-programmet ved AIØ, Høgskolen i Bergen

Sensors are increasingly becoming an integral part of our life, making our life easier and easier. But the whole domain is still in its infancy, while a lot of work needs to be done on it, it is still put out there for use. This has sometimes due to hardware or software issues created chaos in our homes and work places, when human intervention in these systems has been required. Ajith Kumar, a PhD student from HiB works on improving these systems, and making them better at their job. Coming from a software engineering background, he applies his knowledge in the field of sensor networking to obtain trustable software solutions. Simple ideas are often applied, thus the core idea of the project is to adapt simple ideas to the field and use the software engineering expertise to transform these simple ideas to efficient solutions.

Foto: Øyvind Ganesh Eknes