Foredrag & debatt 2014

Foredrag & debatt 2014

Foredrag- og debattprogrammet ble også i år arrangert på Litteraturhuset. Her møtte forskere publikum i en uformell setting og tok opp aktuelle tema.

Populærvitenskapelig foredrag har alltid vært en viktig del av Forskningsdagene i Bergen. Gjennom de senere årene har vi jobbet med å få til et mer helhetlig program og i år hadde vi seks dager med ulike tema.

Selve programmet ble utarbeidet av en egen debattgruppe, som tok utgangspunkt i årets tema Kommunikasjon og kom med innspill til foredrags-holdere. Vi mottok også mange gode innspill fra de ulike institusjonene og dette var avgjørende for at vi kunne sette sammen et bredt program. Nytt av året var samarbeidet med Bergen Internasjonale Filmfestival som gjorde at vi hadde filmvisninger på programmet. Vi samarbeidet også tettere med Litteraturhuset i år og de stod ansvarlig for innholdet til en av kveldene.

Konferansier for hele programmet var Ida Hegle som har lang erfaring fra Studentersamfunnet. Hun var ansvarlig for å lose innledere og publikum gjennom de ulike kveldene, og hun fungerte også som debattleder og intervjuer under noen av programpostene.

Vi har kommet langt siden foredrag- og debatt-programmet startet i 2007 i et telt på Festplassen. Årets program fremstod som gjennomarbeidet og helhetlig og passet bra i et lokale som Litteraturhuset med sin avslappete atmosfære. Lokalene var også lett å tilpasse etter forventet publikumsoppmøte. Samarbeidet med Litteraturhuset fungerte dessuten veldig bra og dette er et samarbeid vi tar sikte på å videreføre til neste år.

Under ser du hva du gikk glipp av hvis du ikke tok turen innom Litteraturhuset under FiB 2014.

Program 2014

Språkmakt! Tåketale, desinformasjon eller hersketeknikk?

Språk er ikke bare kommunikasjon, men også en arena for maktkamp. Samfunnsaktører bruker ikke ord og uttrykk tilfeldig, og ofte skaper språkbruken utfordringer for lyttere og lesere. Tre forskere som jobber tett på språket, presenterer og diskuterer ulike sider ved språk og språkmakt:

Kjersti Fløttum (UiB) ser på argumentasjonen i klimadebatten og konkurransen om sannheten.
Trygve Svensson (UiB) snakker om hvordan populære politiske serier som House of Cards gjør oss apolitiske.
Gisle Andersen (NHH) beskriver hvordan ord som reservasjonsrett og samvittighetsfrihet kan brukes for å vri et budskap i en spesiell retning for å skape støtte til et politisk standpunkt.

Foto: LINGCLIM-prosjektet

Justismordets retorikk

Alle er opptatt av rett og urett, skyld og uskyld, forbrytelse og straff. De fleste blir opprørt over urett, i stort og i smått. Og ikke minst: vi opprøres over justismord. Men hva er et justismord? Og hva er årsakene til justismord? Justismordets retorikk handler om det. Nærmere bestemt om fortellingenes betydning i retten, og om retten som teater. Enhver dom i en rettssal forutsetter nemlig en fortelling som svarer på den klassiske retorikkens seks spørsmål: Hvem gjorde hva, når, hvor, hvordan og hvorfor? Hvis spørsmålene besvares feil får vi en oppdiktet, fiktiv fortelling: til grunn for justismord ligger det fiksjonsfortellinger.

Arild LinnebergBjørn C. Ekeland og Johan Dragvoll fra Universitetet i Bergen vil presentere boka Justismordets retorikk og det nye fagfeltet humanistic legal studies.

Medborgerpanelet: Folkets røst? 

Hva kan vi egentlig vite om folkets røst, og hvordan unngår vi misbruk av meningsmålinger? Ved UiB og Uni Research Rokkansenteret studerer tre tverrfaglige forskningsgrupper holdninger og holdningsendringer i norsk samfunn og politikk ved hjelp av nettbaserte undersøkelser. Disse skal gjennomføres to ganger i året i inntil 20 år. Norsk medborgerpanel består fra høsten 2014 av 8000 deltakere, tilfeldig rekruttert fra Folkeregisteret. Denne kvelden presenterer forskerne bak Medborgerpanelet resultater fra de to første rundene, og inviterer til bred debatt om hva vi egentlig vet om befolkningens holdninger til 1) klima og miljø, 2) tillit og politisk deltakelse og 3) mangfold og velferd.

Presentasjoner fra Elisabeth Ivarsflaten (UiB), Endre Tvinnereim (Uni Rokkansenteret), Lise Bjånesøy (UiB) og Sveinung Arnesen (UiB).

Påfølgende debatt ledet av Frøy Gudbrandsen.

Paneldebattdeltakere:
Kjetil Løset (TV2)
Johan Giertsen (Poll of Polls http://www.pollofpolls.no/)
Elisabeth Ivarsflaten (koordinator Norsk medborgerpanel)
Sveinung Arnesen (postdoktor Norsk medborgerpanel)
Stian Skår Ludvigsen (leder Bergen Venstre)

For mer info om Norsk Medborgerpanel:
http://www.uib.no/medborger 

Trailer fra filmen Alphabet 

Skole og utdanning – entusiasme eller dressur? 

Det norske utdanningssystemet idealiserer en type læring som gagner noen, men svikter flere. Skolen ødelegger barns medfødte begeistring ved å pålegge dem læring gjennom kjedelig undervisning i stedet for å invitere dem til å bruke sin entusiasme og utforskningstrang. Dette blir forsterket av ulike former for testing av barn og ungdommer uten pedagogisk formål. Skolen er dessuten for sterkt preget av konkurranse, noe som skaper frykt, depresjon og frafall.

Filmen Alphabet (regi: Erwin Wagenhofer) problematiserer skolens undervisnings-opplegg, og vi møter blant annet mennesker som jobber for en helt ny måte å organisere undervisningen på ut fra ulike individers ulike behov og ferdigheter. Vi viser klipp fra filmen.

Panel: Siren Haugland (Uni Research Helse), Ruth Ingrid Skoglund (NLA), Jan Ubøe (NHH), Tom Are Trippestad (HiB).

Skremselspropaganda eller informasjon?

Folks skepsis til vaksiner er en trussel mot folkehelsen. Samtidig spres det vaksinekritiske konspirasjonsteorier i ulike kanaler. Et norsk eksempel er den generelle skepsisen til vaksinering i kjølvannet av narkolepsitilfellene forårsaket av svineinfluensavaksinen. Her spilte mediene en rolle for å gjøre saken kjent og for å videreformidle skepsisen. Men hvordan påvirker disse sakene flertallets holdninger til f.eks. barnevaksinasjonsprogrammet i Norge?

Kvelden innledes med filmen Jabbed: Love, Fear and Vaccinations (regi: Sonya Pemberton) som handler om hvordan internett har skapt frykt for vaksiner. Filmen følges opp av en samtale med Kristian Bjørkdahl (Uni Research Rokkansenteret) og Erik Knudsen (UiB).

Foto fra filmen Jabbed: Love, Fear and Vaccinations

Foto: iStock

BT Allmenningen
Omsorgsteknologi = robotomsorg?

Innen 2020 skal alle norske kommuner ha innført omsorgsteknologi. Målet er at mennesker som trenger hjelp i hverdagen skal kunne ha det godt hjemme istedenfor på institusjon.

Det fungerer slik: sensorer i hjemmet fanger opp uønskete hendelser og gir beskjed til en alarmsentral. Beskjeden sendes videre til hjemmesykepleien eller en pårørende: Anna har forlatt hjemmet sitt, kan du sørge for at hun kommer seg trygt hjem?

Vil pårørende måtte belage seg på å overta en del av oppgavene som hjemmetjenesten gjør i dag?  Er vi klare for å ta dette ansvaret? Vil de eldre føle seg mer ensomme i sitt eget hjem enn på sykehjem?  Og er omsorgsteknologi utidig overvåkning?

Åpningsinnlegg ved Mari S. Berge, stipendiat ved Senter for omsorgsforskning ved Høgskolen i Bergen.

Panel:
Hilde Onarheim
, byråd for helse og omsorg i Bergen kommune
Knut Øvsthus, professor ved Institutt for elektrofag ved Høgskolen i Bergen
Mats Bendiksen, rullestolbruker og prosjektleder Orange Helse
Gro Løvik, prosjektkoordinator for Lindåsprosjektet – omsorgsteknologi i Lindås kommune

Ordstyrer: Kjersti Mjør, journalist Bergens Tidende

Arrangør: BT Allmenningen i samarbeid med Forskningsdagene i Bergen