Statussymboler blant unge!
Ungdom som et eget segment er et relativt nytt fenomen. Det er blitt viktigere nå enn før å være på høyde med trendene i ungdomskulturen. Og den får økende betydning med henhold til hvem en skal og bør være. En av konsekvensene er at statussymboler og merkevarer blir viktigere i ungdoms hverdag. De skaper popularitet og kulhet. På hvilken måte påvirker populærkulturen og reklamen bruken av statussymboler? Finnes det rett og gal eksponering når det gjelder statussymboler? Hvem har mest ansvar; de unge selv, foreldrene, reklamefolkene eller staten?
v/BI, avd Bergen

Ulovlige aviser
I dette skoleprosjektet skal vi et dypdykk ned i arkivet. Vi skal bruke det sentrale forskningsverktøyet i nettkildeportalen NORDIKI som inneholder et bredt spekter av kilder knyttet til 2. verdenskrig – blant annet illegale aviser. Tenk deg at Norge var okkupert at en fremmed, fiendtlig makt i 2010 og lag en “fersk illegal avis? Ta ulike bilder fra NORDIKI og lag en reportasje fra en viktig hendelse i Bergen under krigen.
v/Universitetsbiblioteket og institutt for medievitenskap, UiB . 

Tilfeldighetenes spill?
Ved hjelp av enkel matematikk skal elevene teste om vi er utsatt for tilfeldigheter eller lovmessigheter i naturen og samfunnet. Ved hjelp av den harmoniske rekken kan en finne antall forventede rekorder dersom det en undersøker er et tilfeldig fenomen. Avviker antallet rekorder vesentlig fra summen av denne rekken er ikke det vi måler tilfeldig. Elevene skal finne ulike prosesser i sin hverdag – regnrekorder, bussforsinkelser, 60 meter løp m.m. og teste dem mot rekken. Den harmoniske rekken er spesielt godt egnet til å se om størrelser endrer seg over tid. Har vi en klimaforandring? Den harmoniske rekken kan gi svaret. Den harmoniske rekken er forskningens alt-i-ett verktøy.
v/Nera Networks

Domstolenes rolle i samfunnet – hva gjør en dommer?
Når samfunnets regler overtres og folk er i konflikt med hverandre, trengs en utenforstående instans som håndhever lovene og som finner frem til gode løsninger. Dette er domstolenes viktigste oppgave i samfunnet. Elevene skal tenke selv og samarbeide i grupper om spørsmål knyttet til vår tillit til domstolene som samfunnets konfliktløser. Hva må til for at domstolene skal kunne fylle sin oppgave? Hvilke personlige og faglige egenskaper bør gode dommere ha? Og hva kjennetegner en rettferdig avgjørelse? I tillegg vil vi se på andre viktige oppgaver som domstolene har i samfunnet vårt. Elevene skal også bli kjent med alternativer til domstolsavgjørelser, slik som forlik ved forliksrådene, rettsmekling og konfliktrådene. Hva er fordelene med slike alternative former for konfliktløsning? Har elevene lignende organer eller rutiner når det er konflikt på skolen? Fungerer disse bra? Kunne de forbedres og i tilfelle hvordan? Som en del av opplegget besøker klassen og forskerne Bergen tingrett, der det blir omvisning i rettssaler, vigselsrom og celler. Kanskje får vi også hilse på en dommer?
v/Det juridiske fakultet, Universitet i Bergen

Hvordan noen trær endrer seg gjennom året
Dette skoleprosjektet vil rette oppmerksomhet mot endringer i naturen, blant annet som følge av klimaendringer og lære elever litt om forskningsmetoder. Elevene vil lære å se forskjeller på en del treslag på ulike stadier, og elevene vil beregne alder og høyde på trærne. I tillegg vil de registrere knoppsprett, blomstring, fruktdannelse og endringer i bladenes farge. Prosjektet er en del av et europeisk prosjekt kalt Beagle (www.beagleproject.org) der skoleklasser i ulike land i Europa undersøker hvordan en del trær endrer seg gjennom året. Elevene vil dokumentere endringene ved bilder og registrere resultatene ved hjelp av digitale hjelpemidler.
v/Høgskolen i Bergen

Hvorfor er noen ting dyre og andre billige?
I dette skoleprosjektet ser vi nærmere på hva en pris egentlig er. Prisen avgjør hvor mange som får råd til å kjøpe en vare eller tjeneste. Når en genser er populær og det er få eksemplarer, blir prisen høy. Har butikken mange gensere men få kjøpere, blir prisen lav.

Sammen med førsteamanuensis og prisekspert Kenneth Fjell ved NHH, skal klassen undersøke hvordan priser varierer over tid, mellom ulike butikker og varetyper. Kanskje kunne noen varer vært dyrere og andre billigere?
v/NHH

Hvor mye sover 6. klassinger?
I en uke skal elevene føre dagbok over søvnen sin. Samtidig skal de ha en klokke rundt håndleddet som registrerer aktivitet og rolige perioder på døgnet. Elevene kan så regne ut hvor mye de sover i ukedager og helger. Hvor mye sover 6.klassingene? Sover de mer i helger enn i ukedager? Forskning har vist at søvnmønsteret endrer seg i overgangen fra barn til ungdom. Ungdommer trenger fortsatt like mye søvn som de gjorde da de var yngre, men de foretrekker seinere legge- og oppvåkningstider. Mange legger seg seint men står likevel opp tidlig for å rekke skolen, før de har fått all søvnen de trenger. Hvordan kan vi vite om vi får nok søvn, og hva skjer hvis vi får for lite søvn? Får elevene i 6.klasse nok søvn? Hva kan vi gjøre for å passe på at vi får nok søvn?
v/Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen, Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen, Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer, Haukeland universitetssykehus

Blir vi svake i musker og stive i ledd av å sitte for mye?
Mange av dagens skoleelever sitter mye i ro både på skolen og i fritiden. Man kjører gjerne med buss eller bil til og fra aktiviteter, slik at summen av tid man bruker til fysisk aktivitet reduseres. For at kroppen vår skal utvikles normalt og vår fysiske kapasitet skal økes, kreves det at vi i dagliglivet utsettes for påkjenninger som stimulerer de oppbyggende prosessene. Passivitet kan gi den motsatte effekten, nemlig at vi mister styrke, bevegelighet og utholdenhet.

I dette skoleprosjektet skal elevene lære å måle hvor stor muskulær utholdenhet de har i ryggens og hoftenes strekkmuskulatur, og hvor smidige de samme musklene og leddene er. Etter en periode med trening og tøyninger skal de gjøre nye målinger for å se om det har skjedd noen endring i bevegelighet og utholdende styrke. Enkel statistisk bearbeiding av data kan synliggjøre en endring. Dette skal gi elevene en forståelse av hvor viktig det er å være fysisk aktiv og stimulere til diskusjon omkring temaet fysisk aktivitet som middel til utvikling av god helse og funksjon.
v/Institutt for fysioterapi, Høgskolen i Bergen

Smedens verden
Stål er et mye brukt materiale i et moderne samfunn, samtidig med at det blir brukt av smeden til tradisjonshåndverk. Elevene i en 6. klasse skal i dette skoleprosjektet ved bruk av en utendørs mobil smie finne ut av og prøve i praksis hvordan stål kan formes etter oppvarming. Videre skal en undersøke hvordan stål, tilsatt karbon får endrede egenskaper ved herding (varmebehandling).
v/ NLA Høgskolen, Bergen

Lær å observere været
For noen handler det om valget mellom støvler og joggesko, for andre handler det om å kunne lande et fly, eller å komme seg på havet for å fiske. Været er en del av hverdagen vår, enten vi liker det eller ikke, og for mange er været helt avgjørende om de kan gjøre jobben sin.

Uansett er det nyttig å kunne noe om vær og klima; å vite hvor i Hordaland det regner mest hvis man skal bygge hus eller dra på ferie, å vite hvor sterk vind liten kuling er hvis man skal seile eller ta Danskebåten og er redd for å bli sjøsyk, eller å vite hvorfor det er så dårlig luft i Bergen om vinteren hvis man er plaget av sykdom i luftveiene.

I dette skoleprosjektet skal elevene lære å observere været, ved å foreta målinger ved hjelp av nedbørmåler og termometer, og å observere vind og skyer. Målingene skal brukes til å lage enkel statistikk, som kan sammenlignes med klimatiske forhold på stedet. Dette skal gi elevene et nærmere forhold til været, og vil være til hjelp når de en gang skal bruke observasjoner, værvarsler og klimastatistikk som finnes blant annet på internett (yr.no).
v/Værvarslinga på Vestlandet (Meteorologisk institutt)